Det var s rar himmel fredag klokken fire.

blhushuushusene

Hele himmelen var i retningen jeg skulle hjem helt rar og brun, og jeg ble helt fascinert og brukte ti minutter p g en strekning p femti meter. Alt var helt akopalyptisk. Snn himmelen ser ut nr de eventuelle romskipene kommer, eller solen brenner ut og menneskene dr eller noe snt. Skuffende nok, s begynte det bare regne.

Dikt kan en si.

brostein2
Jeg slynges
ut i
natten
strmpebuksen rakner.

krusseduller og en liten konsert

Photobucket
I dag har jeg tegnet en hel del, blant annet videre p forsiden av tegneboken min.
Photobucket
Jeg har tegnet en hel del ansikter som er en del av et brev (side 4)
thea spiller
Og sist, men ikke minst hrt den vakre Thea bringe julen inn p kaffekompaniet ved holde en liten konsert i det ene hjrnet. Thea er barista p kaffekompaniet, og utrolig dyktig bde med kaffe og med sine sanger. Virkelig fint. Superfint, faktisk.

En fotokonkurranse

mamma

Drea holder en fotokonkurranse hvor en kan vinne hennes gamle speilreflekskamera; dette er mitt bidrag til konkurransen. Som en kanskje kan skimte, s er dette bildet tatt i Roma, inne i Colosseum, for fem r siden. Jeg og min mor skulle videre til Assisi neste dag, og valgte se snn typ alle severdighetene i Roma p n dag. Vi s spansketrappene, sixtinske kapell, Peterskirken og en hel del andre ting fr vi til slutt, totalt utslitte, kom oss til Colosseum. Energien var lav som bare dt, og alt vi egentlig gjorde var sitte nettopp her, vi hadde tatt inn s mange inntrykk at det ikke var mer plass. Frst n i ettertid, nr jeg ser p bildene, tenker jeg igjen p hvor imponerende det egentlig var.

Jeg valgte dette bildet fordi at jeg fler at det en helt spesiell stemning ved det. Det gamle paret i bakgrunnen som nok kun hvisker noe til hverandre, men som jeg velger tro kysser, min mor som litt sliten leser i en guidebok i stedet for se p et av de mest kjente byggverkene i verden, og ikke minst fargene, som faktisk er uredigert.

litt om sn, men ikke mye.

eiramedskjerf

Jeg har hatt premiere p "Den Innbilte Syke" av Molire og i gr da jeg kom hjem var jeg s trtt at jeg sovnet klokken ni. Det har begynt sn i Bergen n, og av alle ting s har snen lagt seg. Det er underlig se ut av vinduet og se p at det er hvitt og lyst ute. Snart blir dog snen til is og snaps og sludd, noe den alltid blir til i Bergen by, og da blir det forferdelig bevege seg utendrs. Akkurat n velger jeg fokusere p at det ser fint ut.

av og til er det greit late som.

p1010101pola

Poladroid er blitt min nye venn. Selv om jeg bare later som, selv om jeg vifter bildet p datamaskinen, ikke i hnden. Selv om det kommer fingeravtrykk som ikke er mine, kan jeg kanskje late som nettopp dt hvis jeg har lyst. Fordi jeg har lyst til late som i blant, det kan vre sunt for meg har jeg flelsen av.

Fredrik
fikk meg i dag til sitte meg ned med min lille svarte bok den annen, og gjre noe jeg strengt tatt aldri har gjort hvis ikke helt ndvendig. Jeg satt meg ned og skrev dikt. Til og med n, etter at jeg satt meg ned og skrev dikt, s er det en motstand i meg ved dette skrive dikt. Ikke i forhold til diktformen, for jeg er virkelig glad i poesi, men det skulle skrive, det har jeg hatt en flelse av at jeg for det frste ikke mestrer ordentlig, og for det andre virker det s... pompst.

Noe det egentlig ikke er. Eller trenger vre, er vel litt rettere si. Jeg tror neppe jeg kommer til legge ut noen dikt her med det frste, men de dukker vel kanskje opp i et brev eller to etterhvert.

En kveld: Jeg brenner i ovnen, brevene og bildene.

Jeg brenner i ovnen.

p1010065p1010070
p1010066

Vi har peis p kjkkenet og n, i kveld, nr jeg kjenner at jeg holder p bli godt forkjlet og alskens klr ikke vil varme, s er det godt ha en peis.

brevene

Jeg fikk brev fra Julie og h s glad jeg ble nr jeg s det store brevet i min postkasse.
juliebrev
og bare to av de fem frimerkene var stemplet
Og posten hadde bare stemplet to av de fem frimerkene som Julie s gjerne sendte med. N blir det brevorama her.
elefanter
Mitt brev til Kine Marie. Kine Marie gr p sirkuslinje p folkehgskule, derav elefantene p baksiden.

bildene

tekopp
Jeg drakk te i dag. Flere ganger. Med melk og med honning fordi jeg syntes egentlig at te er best med melk, ellers syntes jeg ikke det er s utrolig godt med te egentlig, fordi at den er alt for varm nr jeg skal drikke den, noe som frer til at jeg gjr noe annet. Nr jeg da er ferdig med det jeg gjr, s er teen kald og jeg er trist. Varm drikke blir kald er noe som jeg mter ofte i min hverdag, for jeg blir ganske lett veldig avsporet fra mine varme drikker.

tenner i nesa
Litt av en jente, hun har tenner i nesen.
husker ikke hva jeg tok bilde av abstrakt
Jeg tror det er min hnd.
eirara
Eiraeira.

tff


eira22

Eira i Ungarn - 1997

i dag var jeg p naturhistorisk museum

Flj min blogg med bloggkoll

"Eira! Se ut som om du er skikkelig glad!"
eira2
"H?"

"Se ut som om du er skikkelig glad!"
eira
"ja."

N med kortere hr.

klippsklipp

Hret er klippet, jeg m si jeg er fornyd. Det er morsomt hvordan hret beveger seg p en helt ny mte, skikkelig space, dog virkelig herlig.

gullfiskhistorie

fisk 2

Det er litt fint bare late som i blant. Her om dagen latet jeg som om jeg var en golfballgullfisk, og det brakte frem litt sentimentale minner, fordi at jeg hadde nemlig en slik gullfisk selv en gang. Golfballgullfisken het Odd og han var den fisken som levde lengst; typ tre mneder.

Hele gullfiskoppstyret begynte da noen venner av mamma ga meg en gullfisk i en bolle til min syvrsbursdag uten helt ha sagt i fra til mamma. Jeg ble jo sklart glad; n hadde jeg ikke bare to undulater ved navn Otto og Oda, jeg hadde g en gullfisk! Gullfisken kalte jeg for Odelfia, for jeg var fast bestemt p at alle mine kjledyr mtte begynne p bokstaven O. Odelfia fikk seg et par kamerater, som jeg rlig talt ikke kan nevne navnet p, men det gikk i gaten Odelfina, Odanina, noe i den duren.

Men s en vakker dag kom perlen i fiskebollen, nemlig Odd. Odd var oppkalt etter min bestefar og det s ut som om han hadde en golfball i sin mage. Ytterst sjarmerende var Odd, og mens Odelifa og Odelfine dde som fluer, holdt han standhaftig ved sin gullfisktro og viket ikke det spor vekk fra sine daglige aktiviteter. Odd var lyset i gullfiskbollen, og jeg minnes enn hvordan jeg av og til tok ham opp fra gullfiskbollen (dyreplageri) og klappet p ham. S glad var jeg i Odd.

Til slutt s dde jo Odd, akkurat som Odafine og Oline, og akkurat som vi hadde gjort med de syv forhenvrende Odelfiaene, spylte vi Odd ned i do mens jeg sang et vers av "Tenn Lys" til ham.

Liv Lisa

lisa

Her er Liv Sofie som Lisa Simpson p utkledningsfesten som titt og ofte blir nevnt p denne bloggen; jeg kommer visst aldri helt over den hydaren. Faktisk har det seg slik at jeg i nrmeste fremtid skal p enda en slik utkledningsfest med nyaktig samme tema, men det er vel slik livet er, at ting gjentar seg. Tror ei jeg kjrer einebrbusk igjen, for hva er moroen i dt?

En annen ting som har skjedd er at jeg har telt opp en hel del penger og satt dem inn p et kontonummer i banken og oj som de unge jentene i Bangladesh n vil bli lykkelige og utdannede.

Grnn kjrlighet

krokodillehjertegiraff elsker grnngiraff ser det grnne hjertetog spiser det grnn kjrlighet

Bilde

jlia

En gang i september var jeg p utkledningsbursdagsfest sammen med mitt analoge kamera; Rollei Prego 90. Det var mange ta bilder av - alle hadde kledd seg ut som noe p deres egen forbokstav - og jeg beveget meg i et landskap med svampebober, simpsonsfamiliemedlemmer, snakkebobler og tarzaner. Litt senere p kvelden hadde jeg bare ett bilde igjen ta fr kameraet mitt skulle til lage underfunderlige spolelyder, og satt p kanten av en sofa mens jeg s p at gaver ble pnet. Muligens fordi at pakkepningen ikke helt ville slutte, snudde jeg meg rundt, og der satt Jlia, helt alene i sofaen. Bildet ble tatt, spolelydene kom, og Jlia la merke til meg og s ikke lenger like betenksom ut.