et nabolag.

4 marte utenfor

Jeg bor p et fint sted med fine folk rundt meg. Til enhver tid har jeg s mange naboer jeg kan lne bde melk og brd av og som jeg kan dele fine ord med at jeg blir helt r. P bildet er Marte, min nrmeste nabo som jeg kan komme bort til nr som helst i det lille huset hennes som ingen over 175 centimeter br tilbringe mye tid i; drstokkene er vel omkring 170. Uansett, s syntes jeg at det er s trygt det ha s mange fine naboer. Det tenke p at nr jeg om ikke s altfor lenge flytter ut, muligens ikke fr samme samhold der hvor jeg bor, syntes jeg er litt trist. Ting er dog som en gjr dem, og egentlig er jeg utrolig positiv til mitt liv og min framtid. Jeg gleder meg over der jeg er n, jeg gleder meg over der jeg kommer til vre og gleder meg til hva enn jeg kommer til gjre.

en matematisk kveld

mattearbeidleksebordetmatematiske utgreininger

Jeg sitter ved mitt skrivebord som er fylt til randen av ark med utregninger, diktbker, tekopper, mandarinskall og diverse skrivemateriale og jobber med matte. Hodet mitt fylles med eksponentielle ulikheter og naturlige logaritmer. Faktisk heter en av dramalrerene p skolen heter Ellen, noe som gjr enhver tankeprosess med naturlige logaritmer noks artig og faktisk s sitter koser jeg meg veldig mens jeg sitter her, tro det eller ei. Mens finurlige matematiske problem sakte men sikkert lses, hrer jeg p Final Fantasy mens jeg varmer fttene mine p datamaskinladeren. Snakk om multitasking.

bildeveggen


Ja, ogs begynner bildeveggen ta litt mer form, noe som gleder meg enda litt mer.

Postkassepostkasse

29610714230b5fde1744bpostkasse med mariel

En postkasse til Caroline (gul) og en postkasse til Mariel vises herved som en del av postkassesamlingen. Jeg lurer litt p hva jeg skal gjre med postkassebildene, egentlig. For nr alt kommer til alt ser jo en postkasse noks lik ut uansett hvor mange bilder du tar av den. Men s tenker jeg p postens nye moderne logo og lurer p om posten muligens vurderer endre alle postkassene slik at de fr den nye logoen p seg og da forstr jeg plutselig at det er en vits i dette at jeg tar bilder av dem.

Mest av alt er det kanskje bare tanken p at Caroline sitt brev og Mariel sitt brev ligger nedi postkassen nr bildet blir tatt og da vet jo Caroline og Mariel akkurat hvilken postkasse deres konvolutt ble puttet nedi, og dt er en fin tanke, egentlig.

En kveld.

En kveld satt jeg alene p et litt vaklevorent bord rett utenfor Caf Opera og ventet p at et par venner av meg skulle komme. Jeg satt og tegnet p min papirlommebok som i dag er noks forfallen (s til alle som spurte meg hvordan det skulle g ha en papirlommebok i Bergen, s gikk det seks uker) og hrte p musikk som jeg s ofte gjr p min discman.

Rett fr de andre kom s jeg ned p hva jeg gjorde, tok opp kameraet mitt og tok dette bildet:
5 wallet n music
De andre kom og vi gikk rundt i Bergen, noe som er en utrolig fin ting gjre nr det ikke er s kaldt at du begynner fryse p nesen nr du gr. Nr vi var kommet akkurat her (om du gr opp trappen ved siden av flibanen og til hyre kommer du til Det Lille Kaffekompaniet) s sa jeg til de andre at jeg ville ta et bilde.

S tok jeg dette bildet.
6 ida amalaswintha og daria

De to andre gikk et annet sted og det var bare meg og Ida igjen og vi beveget oss opp mot Hyden, noe vi egentlig alltid gjr nr vi er ute og gr. Vi satt oss ned p trappen rett bortenfor Johanneskirken hvor jeg for to r siden var p trikkekonsert med Kings Of Convenience.

S tok jeg dette bildet.
2961056939257ece911db

Det er noe med det fremkalle bilder; denne kvelden henger n igjen selv om den aldri var veldig spesiell. N henger akkurat den kvelden p bildeveggen min, n ligger akkurat den kvelden p bloggen min, og om jeg ikke hadde tatt disse tre bildene akkurat den kvelden s ville jeg antagelig ha glemt den.

For det er jo s mange sm yeblikk som en glemmer, sklart er det dt, men av og til er det fint kunne se tilbake p et lite glimt fra akkurat dt ene yeblikket. Noe av det andre som er s herlig er det at jeg bare har disse tre bildene fra den kvelden. I disse dager hvor enhver sosial tilstelling du gr p har speilreflekskamera som fast inventar, s ligger det virkelig en sjarm i det at en ikke har dokumentert hvert eneste yeblikk du har opplevd. Tre bilder fremstiller virkeligheten slik den var, men da mest som en slags pminning av et minne. Trehundre bilder fra en kveld fremstiller virkeligheten nyaktig slik den var den kvelden, noe som i og for seg er vel og bra,men er da mer en konstatering av at slik var kvelden og slik var alle nyansene den kvelden.

Er det den Karen?

11 er det den karen

Hver fredag frem til klokken fire str Karen bak disken p Det Lille Kaffekompaniet. Min lykke er stor nr jeg kan komme inn dren og si til henne: "nemmen, er det den Karen som er her i dag?" mens hun lager en god kopp med kaffe og lrer meg noe nytt p tegnsprk (hun holder p bli dvetolk)

Takk, Karen.


fremkalt og film


2961056991a2ca14119db

De siste dagene har jeg mye bra film. Bergen Internasjonale FilmFestival er nemlig gtt av stabelen, og i den anledningen har jeg ftt sjansen til se veldig mye bra film. A Necessary Death gr rett inn blant en av de beste filmene jeg noensinne har sett. For hva gjr egentlig mest inntrykk, virkeligheten selv eller en reell forfalskning?
Adrift in Tokyo mekter virkelig det bruke det absurde uten at det noensinne tippet over, og hele dette gjennom en gtur i Tokyo. N skal jeg straks avgrde for se The Fall. Adj!



Jeg har plassert min blogg i Bergen p bloggportalen Bloggurat!

enda et brev.

brev til marielbrev til mariel closebrev bakside mariel

Et brev til Mariel ble skrevet - og pyntet - i lpet av dagen. Jeg gleder meg til sende det i en rd postkasse avgrde til den andre siden av landet. Muligens ikke det mest eksotiske stedet sende en pyntet konvolutt, men det er akkurat eksotisk nok for brevet.

Briksdalsbreen 2003

I syvende klasse var jeg og min meget davrende klasse p leirskoletur til Stryn. Dette innebar klatre p Briksdalsbreen og her er et bilde jeg fikk min klasseforstander til ta da jeg selv var og klatret. Her er bildet min meget davrende klasseforstander, Lill, tok.

briksdalsbreen1223848910

Noe av det jeg husker best med hele Briksdalsbreopplevelsen, er det at idt vi skulle pta oss gturen opp til breen, s kom tre busslass med japanske turister trillende inn p parkeringsplassen og de spottet oss noe s utrolig der vi stod som noen hardbarkede 12-rige polfarere. De grep tak i oss og vi ble stende der og ta bilder med dem i ti minutter. Vi prvde g oppover, men nr en japaner frst har funnet et Norwegian kodak moment s holder de virkelig fast i dette.

en ny postkasse

postkasse tre til linnbrev til linn

Egentlig ser postkasser og deres omgivelser ofte ganske s like ut har jeg funnet ut n som jeg aktivt gr inn og tar bilder av dem. Jeg har i flere omganger prvd gjre mine brev litt mindre forseggjorte rett og slett fordi det tar s sabla lang tid fr jeg fr sendt dem ut. Dette har jeg ikke klart, og har skrevet/dekorert et meget fint brev til Linn i lpet av de to siste ukene. Denne gangen glemte jeg dog ta bilde av brevet innvendig; jeg var s utrolig lysten p sende det avgrde.

Jeg minnes litt ya

eira og idahilde

vi hadde ftt oss nye klr
Jeg og Hilde viser oss frem i vre nye klr hjemme p Snarya.
matcher kaken

Bilder: Hilde

Det var en fin Oslotur jeg hadde i august. Med litt ya, byvandring, feiring av bursdag p Tullins hvor Hilde, Julie, Mariel og Diba kom og Julie kom med kake som var rosa og alt matchet s fint. At det var noks fint vr; ikke fantastisk, det regnet i blant, men det var fint nok. Los Campesinos! konserten, Girl Talk konserten som vi bare svidt fikk med oss, nei, det var virkelig veldig fint. (selv om jeg enn strever med at Beirut avlyste) Jeg syntes virkelig at tiden gr fort; det virker nesten som om jeg nettopp var p ya samtidig som jeg kan se at det er lenge siden. Sklart vet jeg det at det er slik tiden er; den vil helst vre vag og relativ samtidig som den er hndfast, men den overrasker meg enn. Snart er det vel sommer igjen.

Var du p ya i sommer?

begynnelsen p en bildevegg

bilder

Jeg ly visst nr jeg sa at alt jeg gjorde var pugge replikker; jeg har ogs begynt p en liten bildevegg. Dette er de aldri skannede bildene fra festen vi skulle kle oss ut som noe som begynte p vr forbokstav. Uten strre lykke har jeg ogs i kveld prvd skrive et par notater om landmassene i Norge, men av og til forholder det seg slik at landmassene i Norge ikke er hva du vil lese om.

Men mest av alt pugger jeg replikker.

den innbilt sykereplikkerreplikker blurry

Ut av det bl (vel, egentlig ikke) skulle vi vre manusfri, noe jeg dessverre ikke var da onsdagen kom. Det ha en full gjennomkjring uten manus, uten kunne sine egne replikker var s definitivt en selsom opplevelse. Det triste faktum er nemlig det at med fem avsluttende allmennfag i r, hvor lrere krever mye og dette med en gang etter hstferien, s blir dramafagene nedprioriert. Vel, vel. C'est la vie.

en mattetime inne i en pose.

liv sofie gjennom ifaremi og baste i ifakalkulator gjennom ifapose

I dag ble de siste minuttene av mattetimen litt avledet. Jeg fant ut at en tom IFA pose som blir rullet sammen ogs kan vre underholdende. Det var den.

Jeg tegner

tegning

S mye skolearbeid, men det skal jeg ikke si mer om for n tegner jeg og skriver fine dikt inn i fin bok.

Jeg tror
Jeg tror p mange ting. P blod. P ild.
Jeg tror p stier hvor en kan g vill
Jeg tror p drmmer som en hrer til

I blinde gr jeg. Led meg ikke hjem.
La natten fre meg bestandig frem
Et sted i mrket str en dr p klem

Et sted p grensen mellom nd og kropp,
et sted hvor selve tiden sier stopp
-der skulle vel mitt hjerte flamme opp? -

Hr ikke p meg. Alle mine ord
er farlige profeter, lumske spor
jeg er en ganske annen enn du tror
Inger Hagerup