å lese i en bok for seg selv

hrmunn

Jeg har begynt å lese Frode Grytten. I går var jeg på biblioteket og leverte hva jeg skulle ha levert for lenge siden og samtidig spurte hun ene bibliotekaren som har hjulpet meg før og som ligner skikkelig på en jeg kjenner om hun hadde noen boktips. Jeg fortalte henne om et par av mine yndlingsforfattere, og hun sa at jeg hadde da en ganske variert smak i bøker og at jeg var ganske så belest, og jeg sa at det var jeg nok også viste hun meg et par bøker, denne gangen nesten bare norske, og jeg tok dem med meg hjem.

I går åpnet jeg "Popsongar" sent på kvelden rett før jeg skulle legge meg og mintteen egentlig var blitt litt kald og når jeg så hva første setning sa fikk jeg så lyst til å lese den høyt. "Syng for meg, kviskrar du i mørket" leste jeg høyt. Faktisk leste jeg hele første kapittel høyt for meg selv mens mine øyelokk ble enda litt mer trøtte og jeg ble glad inni meg fordi at jeg likte hva jeg leste.

En stund tilbake valgte jeg å lage meg en twitterprofil og liker konseptet selv om jeg ikke har brukt den så mye. Et kritisk punkt her er at jeg ikke tror at jeg kjenner noen andre enn hun ene som jeg har som venn som har en slik profil og nå lurer jeg på om det er noen av dere der ute som er på twitter? Om du er det så hadde det vært koselig om jeg kunne lese dine små setninger også kunne du lese mine.

jeg har et piano

piano 4
piano 2piano

Jeg har et piano i stuen men kan ikke spille på det selv. Hver gang mamma hører et fint pianostykke, gjerne noe av Satie eller Debussy så forteller hun alltid om at det minner henne sånn om bestefar. Han var veldig glad i å spille piano og spilte visst med stor pasjon og engasjement, noe jeg godt kunne tenkt meg og sett. Engasjement er noe av det fineste jeg vet, når folk virkelig er engasjert i noe så blir jeg helt glad (såklart kommer det litt an på hva de engasjert i; om noen var lykkelig engasjert i tortur eller barnemishandling sier det kanskje seg selv at jeg ikke helt ville vært oppspilt og lykkelig over dette engasjementet)

Uansett så leste jeg nettopp at Prinsesse Märtha har fått en ny datter ved navn Emma Tallulah og jeg må ærlig talt si at jeg går helt i surr med den siste generasjonen kongefamilie; disse dobbelnavnene gjør meg helt forfjamset.

å skrive med rødt fargebånd

carolineet brev skrivesbrev

I dag tok jeg et nytt bilde av en postkasse, denne gangen en gul én og gule postkasser syntes jeg er litt fine for i hvert fall i mitt tilfelle, så betyr en gul postkasse at jeg poster et brev til en som bor i gåavstand til der hvor jeg bor og det er da sannelig fint å sende brev til noen du nesten kunne ha gitt et brev til. Hele mitt brev var òg skrevet på  skrivemaskin med rødt blekk fordi at de hadde bare fargebånd som var halvveis røde og halvveis svarte også tenkte jeg feil og nå skriver jeg på skrivemaskinen min kun med rødt blekk, noe som er underlig, men litt fint.

Mest av alt syntes jeg at det er herlig å kunne ha litt ferie denne uken her, selv om ferien ei kun kommer til å inneholde utenomfaglige aktiviteter; uke førtién vil bli en uke stappet med det meste.

Den tid den sorg.

et nytt prosjekt

frste postkasse

I dag da jeg endelig sendte brevet til Kine Marie avgårde, bestemte jeg meg for å starte et nytt prosjekt: jeg skal ta bilde av postkassene jeg sender brevene fra. Det kan virke litt meningsløst, men av en eller annen grunn finner jeg det fint. Her er postkassen jeg sendte brevet til Kine Marie fra, så vet du det.

Akkurat som frokost-tv bytter jeg emne fortere enn svint og begynner å fortelle deg om meg og min ukulele. Om du noensinne skulle lure på om ukulele er et fint instrument eller ei, så kan jeg fortelle deg at ukulele definitivt er et fint instrument. Det er faktisk så fint at jeg ikke forstår hva jeg gjorde før jeg ble ukuleira (om noen trodde at jeg ved overskriften i forrige innlegg mente at jeg var en ukul eira, så kan jeg fortelle dere at jeg er en ganske kul eira med ukulele) Når jeg i dag kom hjem etter skolen og kunne sitte meg ned og spille denne sangen, er lykken stor.

ukuleira

ukuleira

Jeg er lykkelig og har blitt ukuleira.

nær på

mitt yenese og munneira igjen

Når en egentlig skulle øve til en eller annen prøve har det seg ofte slik at en bare sitter seg ned og gjør ingenting. Eventuelt drar på OD seminar i åtte, ni timer. Fullt fokus nå.

mintgrønn

skrivemaskin meg og olivetti

Jeg gleder meg slik til å begynne å skrive brev på min nye lille mintgrønne skrivemaskin som er så fin og petite at jeg blir helt forelsket her jeg sitter. Fine, fine skrivemaskin (om noen prøver seg på å spørre om jeg egentlig har bruk for den, blir jeg sint)

polaroid

polaroidpolaroid 2

Med to nye brevvenner, en ny venn, en nyvunnet interesse for både origami og The Smiths og en dag fylt med tre loppemarkedbesøk, er det ikke rart at jeg har kjøpt både nytt farvet papir, men også et polaroidkamera til 35 kroner. Ja, og en petite mintgrønn skrivemaskin, men den skal jeg vise frem ved en annen anledning. En fin dag i dag, virkelig en fin dag.

Nytt brev

bilde 420

Muligens ikke den største nyheten, men jeg har skrevet et nytt brev og eksperimentert litt med klipping og liming og slikt. Tjohei!

for fem år siden.


oppnedbuerikke lenger opp ned
joa

utsikt
colosseummamma


Jeg ser, som tidligere nevnt, gjennom gamle bilder og har nå kommet til Romabilder fra herrens år 2003 da jeg var tolv år gammel. Å tenke på tid er en rar tanke, syntes jeg. Så rar at når jeg prøver å formulere meg om hvor rar jeg syntes den er, så klarer ikke helt ordene å komme til.

Da vi var i Roma gjorde vi all sightseeingen på én dag fordi vi skulle videre til Asissi dagen etter. Etter flere timers vandring endte vi opp i Colosseum, og alt vi orket var å sitte oss ned og bare slappe av. Vi orket ikke å ta inn flere inntrykk selv om hele stedet runget av historie og endte opp med å gå tilbake igjen til hotellet etter å ha sittet femten minutter på en trapp.

litt opp ned, kan en si.

00100a02624a01715a

Jeg ser gjennom gamle bilder og finner det morsomt at bildene som man fikk på CD fra Japan Photo anno 2002 for det meste er opp ned. Det siste bildet vil jeg gjette på at det var jeg som tok, typisk meg med litt sånn kvasikunstneriske bilder med rar vinkel. Bilde nummer én er hytten, bilde nummer to er fra når jeg var i Provence og bilde nummer tre er fra når jeg var i en eller annen sær Norsk Spaniaby (dette kun for et par dager, så dro vi videre opp til Toulouse)

Kle deg ut!

frken einebr tar bilderadle samansvampebob spisertarzan
boogiefrken einebr blotter seg


For en herlig bursdagsfest det var i går. Som jeg sa, kom det kjapt ut bilder på facebook; disse tatt av René. Selv fremkalte jeg filmen fra mitt Rollei prego 90 i dag, og det var flere fine bilder der. Når jeg får somlet meg til å scanne dem, får dere se Elise som kledde seg ut som Eira, et pent bilde av The Joker, TarzanTorkild med einebærhatt (som forøvrig stod for underholdningen ved å ha en striptease til "Welcome to the Jungle") og en hel del mer. Tror forresten aldri jeg kommer til å glemme når Svampebob danser og synger til Abba. Underlige greier.

frøken einebær.

Jeg ble frøken einebær og hadde en stor einebærhatt på hodet og en glitrende jakke. Det er herlig å ha et kostymelager til råds når du trenger det (såklart ikke i mitt eget hjem, bare så det er sagt) Filmen blir fremkalt i morgen og jeg antar at noen i denne bursdagsfest vil legge opp massevis av bilder; kameraene florererte.
Til nå legger jeg bare ut et bilde av en hånd som er en giraff.

Se! En hånd som er en giraff!handartmm14

mangobart og mangosaft.

Dette innlegget skulle egentlig kun handle om hvordan jeg hadde spist en mango uten å grise i det hele tatt. Tidligere når jeg har spist mango har det blitt mangosaft overalt i ansiktet og på hendene og alt blir bare krøll, men i dag så hadde jeg fint kuttet den opp med min mangokutter også videre i små fine firkanter med en kniv for så og spise den med en kakegaffel. Jeg merket at dette var noe jeg ville dokumentere på min blogg og begynte å ta et bilde av mangoen som så fint var blitt spist. Men så utviklet det seg.mangofor all del ikke ta mangoen min
Useriøsiteten kommer over meg. Jeg begynner å spise på mangoen.
Jeg lager mangoen som ekstra øyer og begynner å ta bilde av dette, men det får ikke dere se.
mangobarten ikke helt p plass
Videre lager jeg en mangobart, men den vil ikke bli værende på overleppen min uten hjelp fra min hånd. Idiotmangobart.
mangobart
Men til slutt klarte den å bli værende der akkurat lenge nok til at et bilde ble snappet.

Jeg som skulle skrive et innlegg om hvor flink jeg var til ikke å grise og nå har jeg griset masse og det klør på øyelokkene og overleppen fordi at mangosaft gjerne klør litt. Jaja, en kan jo ikke få til alt i denne verden.

i dag ble jeg tatt for å være min mor.

min nesemin datamaskinmegleppestift og tusjer

Som "dørvakt" i en nabos 60-års lag, satt jeg i ettermiddag/kveld i et gammelt trehus, ikke ulikt mitt eget, nede i første etasje mens festen var i full gang i tredje. Jeg tok i mot gjestene med et spedt lite "hei, jeg er nabo og for tiden også dørvakt" og mens et dusin menn i 60 årene kom med små spøker om de måtte ha stempel for å komme inn eller om jeg hadde en gjesteliste, trodde fem av damene, uavhengige av hverandre, at jeg var min mor. Sant må sies syntes de at jeg holdt meg eksepsjonelt godt, men klarte fort å trekke slutningen at jeg faktisk ikke var min mor.

Til deres forsvar er jo min mor kun 34 år eldre enn meg. Nei, det er egentlig ikke til deres forsvar i det hele tatt, men mest av alt må jeg helt ærlig si det var heller artig å bli tatt for å være min mor av så mange, bare det ikke begynner å skje i andre sosiale sammenhenger.

Fortalte jeg at denne dørvaktjobben nok var en av de beste småjobbene jeg har hatt? Tilgang på en hel del god mat, blant annet en fantastisk blåbærpai, mens jeg basically satt i tre timer og så på Flight of the Conchords og tegnet.

True Blood



fdeatruebloodpage1

Alan Ball har gjort det igjen. Herreminhatt, Alan Ball har gjort det igjen. Vi befinner oss i Sørstatene, men også i en verden hvor vampyrer har kommet ut av kisten, og du kan kjøpe syntetisk blod på flaske. Det er galskap, men fra første minutt er du låst fast til skjermen.

Om du ikke vet hvem Alan Ball er (noe du egentlig virkelig burde vite) er han skaperen av blant annet Six Feet Under og American Beauty og han er, i følge min, og andres meget subjektive mening, helt fullstendig fantastisk som filmskaper. De siste fem minuttene av siste sesong av Six Feet Under er og blir det største innen tv og film jeg noensinne i mitt liv har sett.

hva skal jeg være?

Om jeg hadde hett Katrine ville jeg vært kaffe, om jeg hadde hett Baltasar ville jeg vært bartejente, om jeg hadde hett Laura ville jeg vært lampeskjerm og hadde jeg hett Geir kunne jeg vært giraff. På fredag skal jeg på fest hvor jeg skal kle meg ut som noe som begynner på mitt navns forbokstav, nemlig E.

Hva søren skal jeg kle meg ut som? Har noen noen tips?

278237castros widow
imageselektriker5621

ensom ulv? enke? einebærbusk? elektriker?



pastiller

ekstra pastiller

Pastillene ligger i mamma sin nattbordsskuffe sammen med de eteriske oljene. Når jeg var liten fikk jeg én pastill hver kveld akkurat idét jeg hadde krøpet til sengs, og enda husker jeg hvordan lakrispastillene hadde en liten ettersmak av eteriske oljer, nærmere bestemt grapefrukt, appelsin og bergamot. I dag åpnet jeg opp skuffen igjen, tok en pastill og kjente igjen den lille ettersmaken av eteriske oljer.

sommar.


sommar

Ho trur aldri ho kjem til å gløyme korleis sola, på veg ned, skin i håret til sidemannen. Nokre få augeblink kjennast livet, universet og alt mogleg så enkelt. Ho har ikkje lyst til å vere realist og tenkje at dei aldri kjem til å sjå kvarandre igjen, sjølv om ho veit det er sanninga. Nei, ho berre smilar vidare og tar ein ny slurk av flaska. Er det ikkje det sommaren handlar om?

under vannet på tredvetallet.

2hp1ve0

2md52ea8vn7g115g5y5i241uhkl

Hvor fantastiske er ikke disse bildene? Undervannsfoto på tredvetallet var noe for seg. Hentet herfra

theplug

Jeg vil vise dere en nettside og den er så fin at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Nå har jeg lenge prøvd å artikulere hva det er jeg liker, hva theplug går ut på, men jeg gir bare et par bilder og en oppfordring til å ta en titt. ps. det er verdt å gå gjennom alt.

flier5closeupstrangerphotosbench2

Good afternoon,
I attached this camera to the ben
ch so you could take pictures. Seriously. So have fun. I'll be back later this evening to pick it up.
Love, Jay / The Plug


Fra når han lagde et hemmelig rom.
fort06
fort03
Hva skal jeg gjøre med masse, masse oreos?
spurte theplug sine lesere og her er hva leserene fikk ham til å gjøre.
oreo07
oreo10
oreo09


Alle bilder hentet fra the plug. Takk fine mannen for at du gjør så mye fint.

om å bake scones.

melet er silt kokken er klarsmret ligger i meletde er i ovnen de leverjeg ser mine sm gjre seg klardamdida scones gjr meg gladog her str de og godgjr seg stingene

neimen dette s godt ut folkens

Regnet bøttet ned utenfor og jeg bestemte meg for å ha en dag i mitt hjem. Hvorfor da ikke bruke litt av denne tiden til å bake scones? spurte jeg meg selv i et husmorøyeblikk og ved hjelp av noe populært kalt verdensveven, fant jeg frem en oppskrift og begynte. Oppskriften jeg brukte, folkens, fant jeg rett her, og jeg kan trygt anbefale deg å lage den.

Klart kunne jeg nå holdt en lang tirade om hvor vanskelig det er å lage scones, bare for å virke imponerende, men faktum er at det er såre enkelt. I dag hadde jeg kun rosiner i - det var jo tross alt første gang jeg lagde scones, men ved en senere anledning kommer jeg nok til å putte både det ene og det andre i mine scones (du kan velge å legge mye i uttrykket "det ene og det andre", og jeg velger å virke mystisk (og muligens litt freaky) ved å verken avkrefte eller bekrefte noe.


Hva ville du hatt i dine scones?