atter en gang i Strandebarm.


<a href="http://www.bloggkoll.com/blogg/27684/eira?claim=ajwszq5dzt9">Följ min blogg med bloggkoll</a>
eira leser
Jeg har vært i Strandebarm. 

Jeg har lest aviser og bøker og tegnet og skrevet brev og hørt på musikk og sunget høyt om du og meg og dansing mens jeg gikk langs veien.

utsikt

ftter p stranden
Jeg har sittet på stranden og sett ut og hørt  på Frank Zappa synge om Montana og om tanntrådbusker. Takk Frank Zappa. 
ta foto0835

ta foto0842

ta foto0856
Også drar jeg hjem igjen. Takk for turen, Strandebarm.




Jeg drar på hytten.

jegskyterdegmedminsko1
Og skyter deg med min sko. 

Meg med blomst.

tristmedblomst
Jeg har en blomst på rommet mitt. Her er jeg med akkurat den blomsten. På rommet mitt. 

Bergenkveld

de gr

bergen

Borte bra, men hjemme best sies det, og jeg må nesten si meg enig. Jeg elsker å være på reise, men det er noe helt eget med å komme tilbake igjen til Bergen og gå turer i sentrum sent på kveld. Fine, fine Bergen. 

En liten Eira

liten eira
Jeg ble født 8. august 1991 klokken 8.45 på et teppe i et hjem som enda er mitt hjem (men ikke med samme teppe) 
Jeg hadde store øyne, de regelrett poppet ut av min skalle (som du muligens ser på bildet) og når jeg ble litt større gikk jeg rundt med et nøkkelknippe som jeg hadde fått av mamma og prøvde å låse opp alle dører på min vei. 

Når ble du født og har du en slik historie om da du var liten som alltid blir nevnt?


(nå føler jeg at jeg litt vel driver med kommentarfrieri, men jeg vil virkelig vite små fine historier om da folk var små) 

Jeg danser

hey1

fingerdans1

fingerdans

Etter å ha stått opp klokken halv tre og fått en god natts søvn for første gang på en god stund fikk jeg plutselig en ånd over meg og begynte å danse rundt med Los Campesinos (You! Me! Dancing!) på stereoen. Det er så herlig befriende å danse; du kan være helt i din egen verden og virkelig være i musikken. Ah. Dette er nok en post som er preget av at jeg enda ikke helt har kommet meg opp på normalt nivå når det kommer til kommunisering med omverdenen, jeg er ennå litt omtåket (og befjamset, men det er jeg egentlig til enhver tid)

Sthlm.

treklem
Har du noensinne klemt et tre? 

caf string

kaf string

brev

postkort

postkortfrasverige


Stockholm var fantastisk. Nå er jeg syk mye grunnet et konstant underskudd på søvn siste to ukene men for en fin tur jeg hadde! Her ser du mest bilder av postkortene og brevene jeg lagde men flere bilder og tanker vil kanskje komme når min kjære venninne Sunniva kommer seg tilbake igjen til Bergen med 800 bilder fra turen. 

Jeg syntes alltid det er rart å komme hjem i den forstand at du i løpet av det neste døgnet tenker at du bare for x antall timer siden var et helt annet sted. At det er 24 timer siden jeg satt på felleskjøkkenet på Chapman og spilte Gin Rummy (tapte så det sang) er nesten uforståelig men samtidig en selvfølge. 

Nå skal jeg sove, god natt. 



Tilbake på kafé

dsc0028
I dag møtte jeg Hilde (under) igjen, det var fullstendig herlig. Også satt jeg i fire timer og skrev brev på kaffekompaniet; pur lykke! 
dsc0384


I morgen drar jeg til Stockholm med et par venninner og jeg gleder meg. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg. 

Har dere noen gode Stockholmtips til meg? 

Den er med meg

bilde 1
når jeg gjemmer meg
bilde 53
når jeg danser
bilde 106
Når jeg burde ha sovet
bilde 154
Når jeg er  med venner
bilde 241

Når jeg leser (opp ned)bilde 381
Når jeg er farlig
bilde 353
Når venner av meg er farlig
bilde 6
I mine litt mer dype øyeblikk (hva tenker jeg på?)


Takk for MacBook.

Herreminhatt.

ta foto0675

Først av alt; se på de store fingrene! Jeg syntes det var ytterst besynderlig å se dem her på skjermen. Boplass på Skral er ordnet ( jeg skal bo i huset til pappaen til kjæresten til en som jeg kjenner sammen med diverse andre) og da er det bare å glede seg til å jobbe 24 timer på  48 timer og høre diverse herlige band.

Over til litt rarere nyheter; plutselig i dag da jeg logget på min msn så hadde jeg ingen kontakter i det hele tatt. Zero. Så kom det åtti stykker jeg allerede har hatt på listen, men det mangler hundre. Jeg sitter her og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for selv om ikke akkurat msn er mitt liv, mitt alt, så er det nå greit å ha. Men tanken på det å finne ut hvilke hundre som mangler og begynne å adde alle disse? Grøss og gru. 
Forstår noen hva som har skjedd her?

en sommerfugl i håret og et lite problem

ta foto0740

I dag har jeg hatt denne store sommerfuglen i håret.

Jeg har et lite problem; jeg skal jobbe som frivillig på Skral festival i Grimstad, og skal sove på frivilligcampen. Mitt lille problem er det at jeg ikke har telt. Jeg har kanskje en sovepose. Men jeg har en tro på at jeg ved å ha en positiv innstilling til dette problemet vil fikse det. Det er ikke et ufikselig problem. Jeg tror neppe at ufikselig er et ord men det er ikke mitt problem. 

Skal du på Skral Festival i Grimstad? 

svart-hvitt

ta foto0742
Dette er litt av stuen på hytten. I stuen har vi en liten tv fra nittensøtti. Den er virkelig fra nittensøtti. En minimal svart-hvitt skjerm viser til tider det store mangefoldet av serier en ser på NRK1. Det er en helt fin tv for denne lille hytten og det jeg liker best av alt med den er at en ser alt i svart-hvitt. Det er rart hvor fort det blir helt naturlig for deg å se nyheter i svart-hvitt. 

For å illustrere denne overgangen for dere, mine kjære lesere, viste jeg dere først et bilde av litt av meg og min stue i farger, for så å vise den i svart-hvitt. Slik ville stuen sett ut om den hadde vært inne i den lille tv'en. La oss virkelig håpe at stuen min aldri kommer inn i tv-skjermen. 

ta foto0742e

Forbløffende, ikke sant? 

beina går avsted.

ta foto0616
I min lille svarte kommer det frem setninger som jeg ikke helt vet hvorfor kommer frem. De bare popper opp i hodet mitt og jeg skriver dem ned. Den seneste;

 å vifte med foten er ikke det samme som å ha foten på vift.

Sant nok.
ta foto0617

(ikke glem) å danse

n6092413791826903271

Jeg kunne danse danse og jeg veddet på at du så bra ut på dansegulvet mens Satan sa dans! jeg pleide å danse med min far men var glad bare jeg kunne danse med deg og jeg sa dans med meg og vi danset sammen en spøkelsesdans og jeg hvisket at en dag danser du for meg New York by. 
Dans til musikken sa du men jeg sa at jeg heller vil danse med deg. 
Sally kan ikke danse sa Lou men Sufjan ba meg danse til alvedansen. 
Frank stod i et hjørne og sa at jeg skulle ta av meg klærne når jeg danset og det ble min siste dans. 



Jeg gleder meg til å danse på Skral og i Stockholm og i Oslo og når jeg kommer hjem. Klarer du å finne de godt gjemte sangene i denne teksten? (tenk på det som en særs vanskelig Mikke Krim)

Hei, her er jeg

ta foto0698


Hver sommer når meg og min mor kjører ned til Høvåg spiller vi på et eller annet tidspunkt en DeLillosplate. Det får meg hver gang til å fundere over hvor godt de får sanger med norsk tekst til å fungere. Gjennom sommeren hører også min mor på radio døgnet rundt, og da får vi med oss en hel del sanger med norsk tekst som egentlig aldri burde ha vært laget. Kjærlighetssanger på norsk kan være banale så lenge de har en ny vinkling. Et eksempel på dette kan være hvordan Lars Lillo Stenberg synger om hvor fint det er at han ikke husker lukten av hennes lyse hår og at han ikke engang husker at hun sa hun elsket ham. 

Det er tydelig gjennom denne sangen at han ikke er i nærheten av å ha glemt henne, men ved at han innbitt synger om alle de små detaljene ved henne som han ikke husker, så blir det en sjarme og noe helt eget som jeg ikke tror han kunne oppnådd om han hadde sunget sangen på engelsk. Hvis han derimot hadde laget en sang om hvordan han savner hennes lyse hår og at hun sa at hun elsket ham, så blir det bare enda en dårlig kjærlighetssang og når den at på til er på norsk skjærer det i mine ører. 

DeLillos kan til og med tillate seg å nødrime heftig. Når han synger om paret som står ved porten der han bor og kysser, rimes "Hvem da?" med "jenta" og utrolig nok funker det som en kule. Vel, jeg blir i hvert fall sjarmert. Sangen slutter uansett med at jenta en kveld står ved porten alene. Da kommer Lars Lillo Stenberg som "har ingen jente selv, lengter etter kyss og stell" ut og han sier hei, her er jeg! også står de der, de to, ved porten der han bor. Ved porten der han bo-o-or.


Et spørsmål: 

Hva syntes du om sanger med norsk tekst kontra engelsk tekst? (og da snakker jeg så klart om norske artister) 

min lille svarte

ta foto0722
ta foto0723
ta foto0724ta foto0727ta foto0730

Jeg har fått meg en liten svart bok. Den er over halvskrevet allerede selv om jeg kjøpte den for litt over en uke siden. I den er det brev, tegninger, tanker, deler av drømmer, dagsoppsummeringer og huskelapper. 
Dette er min lille svarte.

så blekket spruter

ta foto0695
Eira i rollen som anonymeira. 

Jeg skriver i vei så blekket spruter, jeg skriver brev, jeg skriver små ting inn i en selvlaget kalender, jeg skriver ned hvor mange stater i USA jeg kan, jeg skriver ned bruddstykker av drømmer som kommer til meg i løpet av en dag, jeg skriver tullball på fransk, jeg skriver ned adressene til brevvennene mine, jeg skriver. Hvis du vil at jeg skal skrive til deg kan du bare si ifra. Si hei, skriv til meg! så tror jeg at jeg skriver til deg. 

ta foto0720

Her er brevet til Kristine. Jeg ville ikke legge ut adressen til Kristine til gud og hvermann, så en blokk fra pennyklubben (underlig egentlig, for jeg var aldri medlem) ble en beskyttelse. Inne i pennyklubblokken stod det flere tanker og dikt fra når Eira var Eira i 4b. 

"Eira i 4b skal være i 4b (...) Jeg tror det er dønna kjempe kjedelig og vi skal høre på en mann som skal synge bergens sanger og på de bergenssangene vi kan så må vi synge med men Ærlig talt tror voksne på skolen at det er gøy for oss som går i 1-2-3-4 Tror de det er gøy for oss at en eldgammel mann som skal synge bergenssanger..."

"Guttene er gale etter Pokemon tenk hvor mange penger de har sløst bort på pokemon produkter Jeg tror at Pokemonlagrene får flere millioner dollar hver dag men det er jo fordi nesten hele verden..."

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke husker noen av episodene. Ikke minst dette med de eldgamle mennene og bergenssanger. Tror min misnøye med Pokemon er fra tiden etter guttene konstant lurte meg og byttet til seg mine kule kort med deres kjedelige kort. Uff.