i en park, i et kamera.


494623406058508869857508875631425143021n
Ole-Morten tok bilder i en park (var det søttende mai?)

Og i dag dro Júlia. Jeg skriver om Jack Kerouac, har planer om å lage en bok hvor jeg skriver om mennesker, om fenomener, om skuespill og fotografer, og jeg begynte med Jack Kerouac. En måte å lære på, tenkte jeg, og begynte å finne bilder og dikt og utdrag fra livet hans. Jeg gleder meg til å dypdykke lengre ned i Kerouac, for så å dypdykke ned i en annen ting som jeg enda ikke vet hva er.

på trappen

jlia
Og der var jeg ferdig med Buzz Aldrin fordi jeg satt på en trapp i fem timer i halvskygge mens jeg leste og spiste nektariner samt drakk kaffe. Denne trappen som min venninne Júlia satt på, for nøyaktig rundt en uke siden. Og på denne trappen sa jeg "smil, Júlia!" og hun smilte og jeg knipset og det kommer til å bli lenge til hun sitter på trappen med meg igjen. For Júlia drar tilbake til Brasil på tirsdag. Det blir rart og trist å skulle si hadet til henne på bergen busstasjon en tirsdag, tirsdag som er dagen hvor ingenting skjer, visstnok (jeg er nok ikke helt enig med Harstad på akkurat dét punktet) Denne tirsdagen skjer det noe,  og nå føler jeg vel heller at det ikke skjer så mye i det hele tatt, men at det er en fin måte ingenting skjer på. Det er bare sommer, det er bare avslappet. Ingenting trenger å skje.


(ville dog likt å tilbringe min tid på Roskilde i dagene fremover. Jaja, en kan ikke få både pose og sekk)

og igjen blir det varmt

img6564
tatt av Ida da en kunne gå med jakke ute, og selv om jeg ikke kan si at jeg savner det, så syntes jeg kanskje at det er litt varmt nå; selv om jeg ikke skal klage, nei, nei herregud, det å klage på fint vær når en bor i Bergen er bare tåpelig.

Og i hele forrige uke var jeg eksamensfrøken; helt frem til denne torsdagen, selv om jeg egentlig var ferdig med eksamen forrige fredag. Ferdig med andre klasse drama, nå går jeg siste året egentlig, og snart vil det dukke opp nye ansikter i gangene på Fyllingsdalen skole og jeg vil si hei til noen av dem; bli kjent med noen av dem, men ikke med alle.

Plutselig så er jeg i sommerferiemodus. Været er så fantastisk bra at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og fordi at jeg har jobbet på Kostym hele uken, har jeg fått være så masse ute i solen. Jeg har lest ut Snort Stories av Matias Faldbakken og Mnem av Simon Stranger (virkelig, virkelig, virkelig en bra bok) og nå leser jeg Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad. Alt en kan få til på en uke om en bare vil. Jeg merker at jeg blir så lykkelig av å føle at jeg kan bruke flere uker bare på å lese bøker. Sitte i en park, sitte på en trapp, sitte i en stol, sitte hjemme, sitte ute, sitte med en kopp kaffe, eller kanskje litt farris. Så gå rundt i Bergen by og se på alle menneskene som har begynt å sykle rundt om, som går rundt og føler seg lykkelige og i sommerstemning. Dét gleder jeg meg til å gjøre de kommende ukene.

Jeg må nesten skrive litt mer om Mnem, jeg. For det er virkelig en bok som en bør notere ned i bøker eller merke seg bak øret, eller gjøre hva enn som gjør at du en dag plukker den opp og begynner å lese i den. Å skulle prøve å forklare hva den handler om er heller vanskelig. Simon Stranger beskriver selv boken slik:

Mnem er en bok om en fiktiv by. Hver gate har et kapittel, og hvert kapittel har sine mennesker, historier og skjebner. Det er historier om den nederlanske familien som selger alt de eier for en tulipan, og om den amerikanske presten som møter en by smittet av epidemisk sovesyke. Det er historier om kjærlighet og tap. Om bagateller og the Big Bang. Samtidig er Mnem en roman om en forfatter som kommer til denne byen, og som gradvis avdekker hendelser ingen kanskje lenger ønsker å huske.


Jeg fant Mnem gjennom en bibliotekar på biblioteket i Bergen. Jeg spurte ham om noen anbefalinger (noe jeg gjør ofte, fordi jeg virkelig elsker å snakke om bøker, og få anbefalt bøker) og etter litt kom han på Mnem, og snakket så varmt og entusiastisk om boken at jeg selv ble helt oppspilt. Selv om jeg gikk inn i boken med høye forventninger, falt jeg rett inn i boken og fortsatte å være der inne helt til den var ferdiglest. Ah, det er så mange detaljer som kunne ha blitt nevnt, så mange småhistorier i boken som kan bli fortalt, men i bunn og grunn, så har jeg bare én ting å si; les den!

Anbefal meg gjerne en bok, om du har noe å anbefale (jeg tar gladelig i mot tips og skriver dem øyeblikkelig inn i min lille bok)

På forhånd takk.

Og hverdag blir snart sommerdag

e5

188717192359027cb5e8

2063972011b244f4d5ab
Bilder uten kilder (men fra typ flickr og weheartit)

Også var jeg kommet opp i geografi muntlig og leser om naturkatastrofer og hvordan de påvirker samfunnet og om klima og om litosfæreplater og om San Andreas forkastningen og om jordskjelvet i Lisboa i 1755 og hodet mitt proppes fullt, samtidig som jeg blir litt redd for at jeg ikke får med meg noe helt konkret som jeg fint kan oppramse. Aller helst så vil jeg vel bare kunne slippe unna; vri meg unna, men herregud, så stress er det vel egentlig ikke. Jeg kunne ha kommet opp i realfagsmatematikk. Og etter fredag er det bare ro og fred og fryd og gammen.

avokadofrokost

kaffekopp og frokost

Og det er så herlig når en plutselig bestemmer seg for å gjøre seg flid når det kommer til tilberedningen av et måltid. I dag bestemte jeg meg for å ha en estetisk vakker og velsmakende frokost, og valgte til og med å bruke en av de små koppene til kaffe selv om jeg helst liker å drikke av store kopper. Jordbær hadde jeg også, og jeg delte dem i to og puttet dem i en fin skål, og fikk en fin sommerfølelse.

Et bilde tatt en dag det var litt kaldere i luften

291810299822613072912113029899517328427n

Dette bildet tok Ole-Morten en dag det var litt kaldere i luften. Jeg har på meg min sekk, som var mamma sin sekk, og som ble laget til henne i den tiden da det var vanlig å kjenne noen som fant på å lage en skinnsekk som gave. Det er så fint når bilder kommer litt tilfeldig, for Ole-Morten skulle vel egentlig bare ta bilde av huset i bakgrunnen, men så kom jeg plutselig, også sa han at jeg kunne stille meg foran kameraet, og da sa jeg vel ikke nei. Jeg syntes at det er et veldig fint bilde, tatt en dag det var litt kaldere i luften.

det å reise

En av mine favoritting å gjøre, er å reise.

♥ København
line tegner

p retro

litt kaldt i luften

♥ Stockholm
dsc0015

synne spiser p muggen
Her spiser Synne på en café som heter Muggen.

p broen
Og hver dag så løp Sunniva foran oss, og tok et bilde når vi gikk fra vandrerhjemmet, og jeg var nesten alltid fremst fordi at jeg liker å gå litt fort. Vi bodde rett ved båten bak der, og det er et virkelig utmerket vandrerhjem. Virkelig fint. Nå er Sunniva i Argentina og lever det gode liv (dog er kanskje livet i Norge med oss enda litt bedre?)

♥ Strandebarm
Fine Hardanger! Jeg elsker å romstere rundt, og å sitte akkurat der hvor det er svalt og fint og en har utsikt og en kan lese og en kan kose seg.
saua

ta foto0837
Og det er en strand en kan sette seg på

ta foto0835

i strandebarm

♥ Sørlandet
Det å kunne gå rundt med iPod på øret og sol på kroppen for å hente posten, det å lese, det å skrive brev på brev, det å få gårsdagens Bergens Tidene i posten fordi den blir videresendt, åh, det er så mange fine ting ved hytten på sørlandet.
ta foto0730

ta foto0699

ta foto0697

♥ Paris (men der er det lenge siden jeg har vært nå)
Det var nok i 2005 at jeg var i Paris, så vidt mitt hode kan huske riktig. Plutselig befant vi oss der hvor Amelié kjøper grønnsakene sine, og der står gnomen og alt er tilfeldigheter, men veldig fine tilfeldigheter.
gnom

good times
Jeg spilte enda fotball i 2005, og på siste trening før Paris, så ender jeg opp med å dunke mitt eget kinnbein inn i en annen sin skalle, og får en heftig blåveis. Heftig, heftig, heftig! Bildet over er sånn cirka én uke etter jeg ble truffet.
paris ung
Også leste jeg masse. Det gjør jeg alltid når jeg er ute og reiser. Underlige greier, egentlig, at jeg leser når jeg kanskje heller bare burde oppdage, men det er så fint, så vidunderlig fint.


♥ Roma og Asissi (egentlig enda lengre siden)
Roma var litt stressende, egentlig. For vi skulle ta alle attraksjonene på én dag, og når vi endelig, ganske sent, kom oss til vårt siste mål, Colosseum, så var det egentlig bare å sitte seg ned og være der lenge nok til at det var forsvarlig å betale 10 euro for å komme inn. Dette er så fine bilder, syntes jeg. Det morer meg litt at noen av de bildene jeg er mest fornøyd med, er bilder jeg har tatt i en alder av 12.
ikke lenger opp ned

colosseum

mamma

♥ ?
Men hvor drar jeg egentlig denne sommeren, og med hvem? Dét er et spørsmål som sikkert besvares i løpet av sommermånedene. Åh, det skal bli deilig å bli ferdig med andre klasse på videregående skole, og gå inn i det siste året av noe som har vart lenge, og som har vært fint. Men guri, så fint det vil bli videre også!