på biblioteket





Det er virkelig noe helt eget ved å være på biblioteket. Jeg fortaper meg i bøkene som omringer meg, i bøkene jeg har lest, bøkene som venter på å bli lest, bøkene som aldri vil bli lest (i hvert fall ikke av meg) og i bøkene som ikke hadde trengt å bli lest. Det å gå rundt, finne ut hvilke bøker du skal få bli  med deg opp i den lilla fjällräven-sekken din og forhåpentligvis bli lest en gang i løpet av den måneden (eller gjerne litt lenger, kjenner jeg meg selv rett) de skal tilbringe på rommet mitt. Og kanskje denne ene boken, la oss si at det er en av nils-øivind haagensen siden det er han jeg har lest to bøker av på rappen, blir tatt ut av sekken, og følger meg videre i et bærenett. Er ikke det en fin tanke? Altså, det er jo en ganske selvfølgelig; konseptet bibliotek er ikke akkurat en revolusjonerende, men det er et eller annet utrolig befriende deilig med det at vi alle kan ha tilgang til alle disse bøkene. Alt alle som går på biblioteket deler sammen, og for eksempel at når noen låner Mnem på biblioteket 24. januar 2010, så vil de finne et polaroidbilde inni der. At jeg når jeg leser en bok kan finne en kommentar til akkurat det ene diktet som han som leste boken før meg likte så godt, eller kanskje at en blå penn før meg har rettet en skrivefeil. Det er nok til å gjøre meg glad, i hvert fall.

noe som ventet på trappen

da jeg kom hjem her om dagen, så ventet det noe på trappen.




og det var et brev fra maria som hun hadde laget klokken 23.54 kvelden før og det er så fint når hun legger ting på trappen min slik som det for det gjør liksom alt bra.

LUN # 1

I juni så spurte jeg min venn, Ole-Morten: "du, skal vi ikke bare lage en fanzine?" og han svarte at jo, det kunne vi gjerne gjøre. Hva skulle så være med i denne fanzinen (som nå egentlig har blitt mer et blad, magasin) måtte vi jo videre spørre oss selv om, og et naturlig svar ble: alt det som vi liker.

Vi spurte Simon Stranger, Linn Strømsborg, Fredrik Høstaker om de ville skrive en tekst til et bilde. De sa ja. 

Vi spurte Audun Mortensen om han ville skrive et eller annet biblioteksrelatert, han sa ja.

Vi spurte om vi kunne få intervjue the antlers, og plutselig fikk vi det til også.

Vi spurte Kamilla, som flyttet til Berlin om hun ville skrive litt derfra.

Vi satt en dag på biblioteket og skrev ned hva som skjedde rundt oss.

Vi spurte en hel del venner om hva som de hadde i notatbøkene deres, og de viste oss det.

og slik ble LUN # 1 til og det koster 40 kroner og vet du, det er bare å si ifra om du ønsker at vi skal sende en kopi til deg.
 








her er bloggen til LUN