En første gang som nå er blitt mange flere.

eira skriver av olemorten

eira og maria

eira og maria stjernete
Bilder tatt av Ole-Morten

En første gang, da vi ennå var i 2008, men bare såvidt, så var jeg første gang sammen med to nye mennesker. De var nye mennesker da, men nå er de sånne en kan sende en melding til i ny og ne, eller kanskje til og med ringe til. Og nå ser jeg tilbake på bilder som ble tatt på en kafé da denne miksen av oss tre var ny, og tenker at det ennå er mange bilder å ta, mange bøker å snakke om.

danser igjen


danser

uten hode

bilde 538

Jeg danser igjen... for nå. Et en-sifret nummer med dager til en venn ankommer Argentina for en god stund, et en-sifret nummer med dager til jeg ankommer København for en liten stund. Mens jeg venter så kan jeg vel ikke gjøre så mye annet enn å danse litt, høre litt, lese litt, se litt, snakke litt, drikke litt og le litt.

God plan, Eira.

panorama

ida panorama

Jeg elsker at mitt Rollei Prego 90 har en panorama-funksjon som egentlig ikke (vel, i hvert fall ikke når du bare tok ett bilde uten å mene det fordi at kameraet av seg selv hadde trykket seg over på panoramasiden) gjør annet enn å lage en svart ramme oppe og nede, og her er da bildet jeg tok ikke helt med tanker om at det skulle bli panoramarert.

I dag, mens jeg sakte men sikkert forsøker å komme i gang med en analyse, tok jeg til å høre på sanger som min mor spilte for meg på pianoet da jeg var liten. Guri, med én gang musikken kommer på, så bringes jeg rett tilbake til Eira 6 år og har lyst til å bare lukke øynene og nyte musikken. Sangen jeg mest av alt har et forhold til, er Deux Arabesques av Claude Debussy, jeg ba alltid mamma om å spille den.  minner om pianoet

saltet snø

I vinduet

Til tross for at den saltede snøen gjør at de svarte skoene mine ser ut som om de har blitt vasket med batikk, og at den saltede snøen gjør at jeg nesten-sklir et par ganger for dagen og gjør det litt mer vanskelig å gå på brostein, så er det deilig når snøen vedvarer. Selv om jeg i fransken i dag sa at je n'aime pas la neige, j'aime l'été parce-que j'ai mon anniversaire le 8 août. Oui. Og min fransklærer, Anne, smiler og sier noe tilbake om at det er fint å gå på ski (faktisk så vet jeg at min fransklærer Anne er veldig glad i å gå på ski, og er med i en skiklubb. Det er litt rart å vite sånne ting om henne, i motsetning til mange av mine andre lærere, så er hennes privatliv litt mindre i fokus)

Hele dagen så kommer jeg på artister som jeg kan søke opp og lage spillelister om på Spotify, men merker at gullfiskhukommelsen av og til inntreffer. I dag har jeg forresten også tenkt mye på mine gullfisker som jeg hadde en gang i tiden, og da spesielt Odd, som var en golfball-gullfisk, den var oppkalt etter min bestefar. Det var den gullfisken som levde lengst. Bildet ovenfor tok jeg i juletider, da det ennå hang en julestjerne på rommet og jeg ikke kjente så veldig på det å føle at det er jul, når jeg bare syntes det var fint at det var som det var, men nå, nå føler jeg at det er vinter.

inne i varmen

ida leser

jan p misjonen

I dag snør det så mye at det siste jeg egentlig vil gjøre er å gå på kafé, og da passer det seg kanskje å vise bilder fra mitt kjære rollei prego 90 fra kaffemisjonen. Det jeg aller helst nå vil gjøre (som jeg gjør) er å sitte inne rett ved peisen mens jeg hører på Monica Zetterlund først, også Jenny Lewis samtidig som jeg har en ordentlig vektorregning-dag. Det er noe fantastisk herlig ved å se snøen innenifra, og se alle menneskene gå forbi mitt kjøkkenvindu mens jeg sitter i varmen.

Her er litt av hva jeg hører på om du er en slik en som har spotify (psst; om du faktisk vil laste den ned, så bare fjern http://eira.blogg.no foran linken i siden som popper opp)
 

I går så danset jeg.

Photobucket

Dansing er jammen santen meg fint, du. Det er òg det faktum at alle i år skal feire bursdagene sine. For et fint år det kommer til å bli.

femte februar

te og yoghurt

For to dager siden hadde jeg på følelsen at det var vår. Bergens blå himmel kom frem, og det gjorde solen òg. I går begynte det å snø og da måtte jeg innse at det ikke er annet å gjøre enn å sitte inne og drikke te med melk og honning fra fine kopper og spise yoghurt med masse kanel. Ja, samt se på vakre og morsomme bilder på nettet og hører på god musikk (men har jeg ikke gjort akkurat dette i nok måneder nå?) Som jeg gleder meg til solen kommer så mye tilbake at jeg kan ha på meg solbriller ute uten å måtte ta dem av og på hele tiden, og til jeg kan gå uten strømpebukse og føle meg varm.

bleu

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her om dagen så jeg Blå for første gang. Krzysztof Kieslowski er en fantastisk regissør, og filmen er så visuelt vakker at jeg blir helt ør. Alle de små hverdagslige tingene blir gjennom meget god filming og godt bruk av lys plutselig så viktige og gjør deg så oppmerksom på dem. En film som virkelig er verdt å se.

nyttårsaften

img196

bert

happy ute

eira nyttrsaften

happy to

stjerneskudd


I en verden som ikke alltid er like digital, får dere nå se bildene fra min nyttårsaften. Dette er fra klokken elleveførtifem totusenogåtte, frem til cirka klokken nullnullfemten totusenogni. Det var kaldt,alle sine hender ble kalde og rosa og numne, og fyrverkeriet det holdt på til langt over klokken tolv, lengre enn jeg husker at det har vart før. Vi var i fjellveien, som er på fløien, og kunne se utover byen og utover laksevåg og litt til askøy og danmarksplass og vi viftet så mye vi orket med stjerneskuddene våre og det var fint.