søndag




har lest flere steder, som jernbanespor og livet er et annet sted, hvor både rune og john t har skrevet (prøvd å skrive) et innlegg hver dag nå i desember. en begynnelse, en utfordring, og først tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme, men det var allerede sjette desember og nå er det tolvte, tolvte desember og tiden går så fort, for fort, akkurat fort nok. om én måned på denne tiden her nå så drar jeg til københavn med to kolli sjekket inn; alle bøkene mine i håndbagasjen.

 

og nå, nå er det søndagsmiddag alene på café opera. når jeg kommer inn begynner stereoanlegget å spille nick drake; jeg er klar for arbeid, klar for å få litt mer ut av dagen, klar for å jobbe med eksamensoppgavene som torsdag, fredag skal leveres inn. endelig er jeg våken igjen.


lansering av LUN # 2



dette er en av forsidene til lun # 2 som kommer ut neste torsdag. jeg skrev her på bloggen da første nummer kom ut og nå er vi endelig klar med oppfølgeren, det vanskelige andrenummeret osv. nå vet jeg ikke helt hvor mange som er her, leser her lenger, da jeg er mildt sagt er inkonsekvent i hvor hyppig jeg skriver her, men jeg tenkte jeg skulle si at lun # 2 kommer, og at du som leser er hjertelig velkommen til å komme på lanseringsfesten som finner sted neste torsdag, den 16. desember, på kafé knøderen i bergen.

 

esker fulle av LUN # 2 åpnes altså torsdag 16. desember på kafé knøderen og inneholder blant annet: tekstbidrag fra rune hjemås, victoria durnak, miriam myrstad, åsne hagen. det er også intervju med owen pallett og the radio dept, foto av anders helgerud, illustrasjon av aksel kielland, en side med spørsmål svart på av forskjellige og kanskje litt til. ett lun koster 40 kroner, det vil også bli solgt LUN # 1 der. om du ikke kan komme/bor i en annen by kan du også forhåndsbestille LUN # 2 på lunfanzine@gmail.com og få ett i posten. lun vil, med en gang det kommer seg ut av trykkeriet og over fjellet, selges på de samme utsalgsstedene som det tidligere har hatt. en facebook-event finnes her


06.des.2010



 

en stund leste jeg

i bok på gaten mens jeg gikk

så ikke annet enn

setninger å bite seg fast i

folk å lære seg å kjenne

bare på papiret

 

en kveld skrev jeg:

jeg er nitten år

og holder armen min i din

om du ber meg om det.

tror det enda er sant

men kan aldri være helt sikker.

 

 


møt meg, møt meg, møt meg

 

Bøker, altså. Det å finne en ny forfatter, finne nye ord å fortape seg i, nye setninger som du skriver ned i bøkene dine og sluker i deg. Du vet du har funnet en ny en, en ny viktig en, når du skriver ned setning etter setning fordi du bare må komme enda litt nærmere. Og Nils-Øivind Haagensen er en av dem. En av de der gode, en av de med bøker som du bare vil være i for alltid. Nils-Øivind Haagensen skriver: møt meg, møt meg, møt meg, og du leser og leser og kjenner deg igjen i den inderligheten som han klarer å skrive om. Nils-Øivind Haagensens kjæreste slår opp med ham, og han drar alene på interrail i en måned. Drar med tog fra by til by, og sitter mest av alt alene på utekafeer, alene på hotellrommet, ser på film på datamaskinen og tenker på jenta som ikke lenger er jenta hans.







Les den, les den, les den.


fire måneder

myspace graphic is done on Gickr.com

fire måneder er gått:

Jeg har seks filmruller som bare venter på å bli fremkalt. Jeg streker opp mine øyne svart, og skriver ned lilla. Jeg rakk opp hånden og sa: ja, jeg kan lese, gikk opp på scenen, sa navnet mitt og leste opp en tekst (kom på tredje plass). Jeg begynner på universitetet og får meg et par nye sko maria kaller studentskoene. Jeg jobber og jobber med filmfestival (ung film) og leverer oppgave dagen etter festivalslutt, klokken seks om morgenen (ellers er jeg også oppe til klokken seks om morgenen andre dager, men dét er en annen sak). Jeg bruker sommeren på å kjøpe uanstendig mange bøker, bruker uanstendig mye tid på 50 cents twitter og lager nye spotifylister som minner meg om øya.

 

Det går en sommer; jeg er i Berlin, jeg er i Tønsberg. Jeg kjenner meg på en måte friere, men tar likevel på meg like mye arbeid som jeg pleier å gjøre. Jeg mister en biblioteksbok for første gang i mitt liv og gruer meg til å måtte fortelle det til bibliotekaren. Jeg jobber med LUN # 2, som blir så fint og bra og fantaserer om å dra til oslo (som jeg egentlig bare liker bedre og bedre) Jeg begynner å blogge her igjen, jeg hoster så jeg våkner om natten, jeg prøver å bry meg om andreutkastet som skal inn i morgen tidlig, men for øyeblikket går det ikke. Jeg tror jeg er tilbake.

 

 


Jeg trenger deg så mye nærmere

Her er det lenge siden jeg har vært, gitt. Jeg kommer rolig tilbake, og begynner med å vise deg en av de fineste scenene i en av de fineste seriene som noensinne har blitt produsert; Six Feet Under. Det er en stund siden jeg hadde lange Six Feet Under-maraton med meg selv; siden jeg så de siste fem minuttene av siste episode i femte sesong (som enda, for meg, er det største tv-øyeblikket noensinne), og her om dagen forstod jeg at jeg snart måtte se alt sammen igjen.







































 


om det å være mange steder på én gang

Jeg skriver fire forskjellige blogginnlegg på fire forskjellige blogger, jeg leser signaler 2007 og det radioaktige og den ene gule boken og har ti bøker til på vent. Og jeg er mange steder på én gang, lager nye lister på spotify, går på konserter som gjør meg varm (jaga jazzist for eksempel) og jobber frivillig, setter på dagspassarmbånd og selger matbonger. Og jeg er mange steder på én gang, der borte med diktene og der med skrivebøkene som det bare blir flere av, og der med kameraene og kanskje etter hvert, om været blir bedre, på trappen med en kopp kaffe ved siden av meg og en nylånt bok i hånden.





på biblioteket





Det er virkelig noe helt eget ved å være på biblioteket. Jeg fortaper meg i bøkene som omringer meg, i bøkene jeg har lest, bøkene som venter på å bli lest, bøkene som aldri vil bli lest (i hvert fall ikke av meg) og i bøkene som ikke hadde trengt å bli lest. Det å gå rundt, finne ut hvilke bøker du skal få bli  med deg opp i den lilla fjällräven-sekken din og forhåpentligvis bli lest en gang i løpet av den måneden (eller gjerne litt lenger, kjenner jeg meg selv rett) de skal tilbringe på rommet mitt. Og kanskje denne ene boken, la oss si at det er en av nils-øivind haagensen siden det er han jeg har lest to bøker av på rappen, blir tatt ut av sekken, og følger meg videre i et bærenett. Er ikke det en fin tanke? Altså, det er jo en ganske selvfølgelig; konseptet bibliotek er ikke akkurat en revolusjonerende, men det er et eller annet utrolig befriende deilig med det at vi alle kan ha tilgang til alle disse bøkene. Alt alle som går på biblioteket deler sammen, og for eksempel at når noen låner Mnem på biblioteket 24. januar 2010, så vil de finne et polaroidbilde inni der. At jeg når jeg leser en bok kan finne en kommentar til akkurat det ene diktet som han som leste boken før meg likte så godt, eller kanskje at en blå penn før meg har rettet en skrivefeil. Det er nok til å gjøre meg glad, i hvert fall.

noe som ventet på trappen

da jeg kom hjem her om dagen, så ventet det noe på trappen.




og det var et brev fra maria som hun hadde laget klokken 23.54 kvelden før og det er så fint når hun legger ting på trappen min slik som det for det gjør liksom alt bra.

LUN # 1

I juni så spurte jeg min venn, Ole-Morten: "du, skal vi ikke bare lage en fanzine?" og han svarte at jo, det kunne vi gjerne gjøre. Hva skulle så være med i denne fanzinen (som nå egentlig har blitt mer et blad, magasin) måtte vi jo videre spørre oss selv om, og et naturlig svar ble: alt det som vi liker.

Vi spurte Simon Stranger, Linn Strømsborg, Fredrik Høstaker om de ville skrive en tekst til et bilde. De sa ja. 

Vi spurte Audun Mortensen om han ville skrive et eller annet biblioteksrelatert, han sa ja.

Vi spurte om vi kunne få intervjue the antlers, og plutselig fikk vi det til også.

Vi spurte Kamilla, som flyttet til Berlin om hun ville skrive litt derfra.

Vi satt en dag på biblioteket og skrev ned hva som skjedde rundt oss.

Vi spurte en hel del venner om hva som de hadde i notatbøkene deres, og de viste oss det.

og slik ble LUN # 1 til og det koster 40 kroner og vet du, det er bare å si ifra om du ønsker at vi skal sende en kopi til deg.
 








her er bloggen til LUN

mai juni juli august

mai
hva skjedde i mai, egentlig?


Jeg får denne kjolen i posten fra Mariell som jeg bodde i denne sommeren, jeg tror jeg har det hyggelig fordi at sommeren holder på å komme, jeg husker at jeg tok meg god tid til å ta vare på de små øyeblikkene hvor jeg sitter på trappen og drikker kaffe, sitter på verandaen og leser bok.



juni

Jeg drar til Stavanger med Line, Ole-Morten og Caba!


jeg tror at jeg lo av de to neste bildene sammenhengende i to timer mens jeg var i Stavanger.











jeg er også masse med Júlia, som nå er i Brasil, og det er så rart hvordan man alltid blir bedre kjent rett før den andre drar vekk.
















juli

Jeg drar, nokså spontant, til Slottsfjellfestivalen.



Jeg møter Thomas Dybdahl helt tilfeldig og kommer frem med mitt rollei prego 90 og vi hilser og jeg sier hei, eira når jeg tar ham i hånden, og han sier hei, thomas, og jeg vet vel det, men det er hyggelig at han sier det. Han ler litt av kameraet jeg gir til hun andre som også hadde kommet bort rett før meg og kommer med en eller annen kommentar om at det ikke akkurat så helt nymotens ut.


Jeg ser The Weasel Word spille, og blir kjent med Jenny noe som er en veldig fin ting, for hallo verden er så full av fine folk og Jenny er virkelig en av dem.



Jeg ser Håkan Hellstrøm for første gang og når jeg skriker ut om du vil ha meg så kan du få meg så lett sammen med så mange andre, sammen med Håkan, sammen med de gale svenskene ved siden av oss som kunne absolutt alt av tekster og slengte opp t-skjorter, så kjente jeg den der følelsen man av og til får, en følelse av et øyeblikk som man bare vil holde fast i, ta med seg og henge opp på veggen.











Den siste dagen begynner det å regne, regne som aldri før, og jeg har på meg gummistøvler, joda, men det er så mye gjørme overalt og jeg har gjørme opp etter hele strømpebuksen fordi jeg har danset, danset masse og gitt litt faen i at jeg danser i søledammer.




Slottsfjell

august
Jeg blir atten år hallo hallo og feirer med kake og minibesøk




og kafébesøk.




også drar jeg på øya og herregud så fint det er.
Øya




tar en svipptur innom parkteateret og oslo jazz festival og Mathias Eick Quartet og blir forelsket atter en gang når jeg hører The Door live.


Blir sjarmert av småfulle Zach Gordon i Beirut som drikker whisky på scenen og begynner nesten å gråte når han spiller postcards from italy.


Ser Dirty Projectors og blir ufattelig imponert over vokalprestasjonene på Remade Horizon. Høres akkurat ut slik som på plate!


Sitter i parker og blir kjent med fantastiske folk og blir litt gal nå når jeg ser tilbake på det for det er vinter, vinter, vinter her nå og kan ikke våren bare komme?



SER GRIZZLY BEAR










januar til april totusenogni

januar

Jeg innleder året med å gå ut i fjellveien og se på fyrverkeriet med fine folk. Når jeg tenker over året som kommer, tenker jeg, håper jeg, at det kommer til å bli fint (det ble det)




Blir kjent med Ole-Morten, på kafé (sakrestiet) akkurat her og han tar bilde av meg mens jeg tegner. Det er enda ferie, jeg går enda i andre klasse, og det gjør jeg ikke nå lenger og takk gud for det.



februar
jeg spiller ukulele, spiller the smiths, spiller enkle sanger for meg selv men er vel må jeg si flinkere i dag enn det jeg var da.


og drar på kafé og tar bilder med mitt rollei prego 90. Det er vel to ganske så konstante faktorer i mitt liv.


mars

jeg drar til København på ordentlig for første gang. Jeg drar med Line og det er noe deilig med det at man kan bestemme
seg for å dra et sted i januar også bare komme seg avgårde i mars. Det er alltid så fantastisk å ha noe å se fram til.




dette er laundromat kafé. vi spiste pannekaker og de fargesorterte bøkene sine og hadde vaskemaskiner




København er uansett fantastisk og er et sted jeg har bestemt meg (i hvert fall nesten hundre prosent) for å dra tilbake igjen til på folkehøyskole. Det tror jeg kan bli fint (men det er nå senere på året jeg bestemmer meg for dét)

april

jeg sitter i botanisk hage sammen med Line (hun tar bildet) og vi kjenner på våren. Jeg har fått ny jakke som jeg bor i og drikker litt for dyr iste kjøpt på deli de luca.


jeg drar til sandane, til mariell og feirer bursdagen hennes. Dagen etterpå har vi frokost ute og det er den fineste frokosten noensinne. virkelig.





og jeg er tilbake i Bergen og er på loppemarked, det er plutselig litt vår og her er vi hallo.


og det var første del av totusenogni, første av tre og jeg må si at totusenogni har vært et fint år.

Det blir jul

Det blir jul, og øyeblikkelig begynner jeg å tegne, noe jeg ikke har gjort på svært så lenge. Det blir jul, og jeg lager chilitrøfler og pepperkaker. Det blir jul, og jeg tar bilder, leverer filmen på japan photo og så må jeg vente på den helt til en melding kommer inn på telefonen min om at den er kommet tilbake fra Tyskland og er klar til og hentes. Det blir jul, og jeg tenker på mulighetene som har vært i dette året, og mulighetene som kommer i neste. Det blir jul, og jeg tenker at jeg gleder meg til den dagen jeg får meg et digitalt kamera som er bedre enn det jeg har på min tre år gamle mobiltelefon. Det blir jul, og jeg sitter alene på rommet mitt og det er litt kaldere her enn nede i stuen men jeg har tatt på ovnen, så det burde bli varmere snart.






Et år siden, nesten.

img081

img094

img101

Det er noe underlig med å fremkalle en film et år etter at du stilte inn innstillingene, fokuserte, og trykket på utløseren. Plutselig så er øyeblikkene der som du nesten hadde glemt og nå kan de henges opp på vegger i et nyryddet, julepyntet rom mens du hører på The Mountain Goats og tenker på alt du må gjøre. 

i en kjole



ny kjole

kjole2

Det er noe med å være i en kjole som er over dobbelt så gammel som deg. Kanskje lurer du på hva som har foregått i den tidligere, hvordan en dame har gått rundt i denne kjolen på en tid da slike kjoler var å finne overalt. Kanskje akkurat som jeg for en halvtime siden satt og leste i en bok av Tomas Espedal, satt det en dame, en jente, for 40 år siden og leste i en annen bok, i en annen tid, men med samme kjole. Dét er en fin tanke, det.






middag



bord

idalys

marthe og amalaswintha

miriam

En deilig måte å tilbringe en lørdagskveld på, er å samle sammen en hel del venner som du har kjent i mange, mange år, og med god mat og rett og slett god stemning. Ida hadde laget oksegryte med rødvinssaus, charlottløk, sopp, og alskens godt, og det var virkelig fantastisk deilig bare å kunne slappe av en kveld sammen med folk som du har kjent lenge, men som du kanskje ikke tilbringer så mye tid sammen med.

bursdagsgøy

sarai og sunniva

eirala

harry potter

ida

fred


Og jeg kan virkelig si at det har vært bursdager i fleng siden jeg kom hjem fra Øya og begynte igjen på skolen. Bildene over er fra min egen bursdag, en superhappy Harry Potter-bursdagsfest som inneholdt flere fine øyeblikk. Det å ha en undulat rundt halsen gjør noe med en, det kan jeg i hvert fall konfirmere. Det faktum at jeg omtrent blakker meg selv ut ved innkjøp av fine bursdagspresanger, får vi heller se litt bort i fra.

Det er underlig hvor fort tiden går; plutselig er jeg inne i den første ferien i tredje klasse. Plage meg gjør det ikke, dog føles det rart at jeg for hver dag som går, nærmer meg slutten på videregående skole. Spennende!

et materialistisk øyeblikk

sko


Herregud, disse skoene er noe av det vakreste jeg har hatt på mine føtter. Virkelig.

en dag for litt siden

img6740
En dag for litt siden spiste jeg middag på terrassen. Delig middag for meg selv, sammen med solbriller og bok.
img6746
img6777
også dro jeg til en park, og satt der fordi at Caba hadde bursdagsfeiring og hun feiret for fullt.
img6788
En tale holdt hun til og med, og alt var så fint og grønt, og kameraet likte ikke å fokusere på henne når hun holdt tale. Pyttsann, sa Eira og tok et bilde til.
img6793
Også var det blitt kveld i huset, og jeg var kald, så jeg lagde meg en chai-latte med masser av kanel, og så på letterman show og riktig koste meg.

på trappen

jlia
Og der var jeg ferdig med Buzz Aldrin fordi jeg satt på en trapp i fem timer i halvskygge mens jeg leste og spiste nektariner samt drakk kaffe. Denne trappen som min venninne Júlia satt på, for nøyaktig rundt en uke siden. Og på denne trappen sa jeg "smil, Júlia!" og hun smilte og jeg knipset og det kommer til å bli lenge til hun sitter på trappen med meg igjen. For Júlia drar tilbake til Brasil på tirsdag. Det blir rart og trist å skulle si hadet til henne på bergen busstasjon en tirsdag, tirsdag som er dagen hvor ingenting skjer, visstnok (jeg er nok ikke helt enig med Harstad på akkurat dét punktet) Denne tirsdagen skjer det noe,  og nå føler jeg vel heller at det ikke skjer så mye i det hele tatt, men at det er en fin måte ingenting skjer på. Det er bare sommer, det er bare avslappet. Ingenting trenger å skje.


(ville dog likt å tilbringe min tid på Roskilde i dagene fremover. Jaja, en kan ikke få både pose og sekk)

og igjen blir det varmt

img6564
tatt av Ida da en kunne gå med jakke ute, og selv om jeg ikke kan si at jeg savner det, så syntes jeg kanskje at det er litt varmt nå; selv om jeg ikke skal klage, nei, nei herregud, det å klage på fint vær når en bor i Bergen er bare tåpelig.

Og i hele forrige uke var jeg eksamensfrøken; helt frem til denne torsdagen, selv om jeg egentlig var ferdig med eksamen forrige fredag. Ferdig med andre klasse drama, nå går jeg siste året egentlig, og snart vil det dukke opp nye ansikter i gangene på Fyllingsdalen skole og jeg vil si hei til noen av dem; bli kjent med noen av dem, men ikke med alle.

Plutselig så er jeg i sommerferiemodus. Været er så fantastisk bra at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og fordi at jeg har jobbet på Kostym hele uken, har jeg fått være så masse ute i solen. Jeg har lest ut Snort Stories av Matias Faldbakken og Mnem av Simon Stranger (virkelig, virkelig, virkelig en bra bok) og nå leser jeg Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad. Alt en kan få til på en uke om en bare vil. Jeg merker at jeg blir så lykkelig av å føle at jeg kan bruke flere uker bare på å lese bøker. Sitte i en park, sitte på en trapp, sitte i en stol, sitte hjemme, sitte ute, sitte med en kopp kaffe, eller kanskje litt farris. Så gå rundt i Bergen by og se på alle menneskene som har begynt å sykle rundt om, som går rundt og føler seg lykkelige og i sommerstemning. Dét gleder jeg meg til å gjøre de kommende ukene.

Jeg må nesten skrive litt mer om Mnem, jeg. For det er virkelig en bok som en bør notere ned i bøker eller merke seg bak øret, eller gjøre hva enn som gjør at du en dag plukker den opp og begynner å lese i den. Å skulle prøve å forklare hva den handler om er heller vanskelig. Simon Stranger beskriver selv boken slik:

Mnem er en bok om en fiktiv by. Hver gate har et kapittel, og hvert kapittel har sine mennesker, historier og skjebner. Det er historier om den nederlanske familien som selger alt de eier for en tulipan, og om den amerikanske presten som møter en by smittet av epidemisk sovesyke. Det er historier om kjærlighet og tap. Om bagateller og the Big Bang. Samtidig er Mnem en roman om en forfatter som kommer til denne byen, og som gradvis avdekker hendelser ingen kanskje lenger ønsker å huske.


Jeg fant Mnem gjennom en bibliotekar på biblioteket i Bergen. Jeg spurte ham om noen anbefalinger (noe jeg gjør ofte, fordi jeg virkelig elsker å snakke om bøker, og få anbefalt bøker) og etter litt kom han på Mnem, og snakket så varmt og entusiastisk om boken at jeg selv ble helt oppspilt. Selv om jeg gikk inn i boken med høye forventninger, falt jeg rett inn i boken og fortsatte å være der inne helt til den var ferdiglest. Ah, det er så mange detaljer som kunne ha blitt nevnt, så mange småhistorier i boken som kan bli fortalt, men i bunn og grunn, så har jeg bare én ting å si; les den!

Anbefal meg gjerne en bok, om du har noe å anbefale (jeg tar gladelig i mot tips og skriver dem øyeblikkelig inn i min lille bok)

På forhånd takk.

Og hverdag blir snart sommerdag

e5

188717192359027cb5e8

2063972011b244f4d5ab
Bilder uten kilder (men fra typ flickr og weheartit)

Også var jeg kommet opp i geografi muntlig og leser om naturkatastrofer og hvordan de påvirker samfunnet og om klima og om litosfæreplater og om San Andreas forkastningen og om jordskjelvet i Lisboa i 1755 og hodet mitt proppes fullt, samtidig som jeg blir litt redd for at jeg ikke får med meg noe helt konkret som jeg fint kan oppramse. Aller helst så vil jeg vel bare kunne slippe unna; vri meg unna, men herregud, så stress er det vel egentlig ikke. Jeg kunne ha kommet opp i realfagsmatematikk. Og etter fredag er det bare ro og fred og fryd og gammen.

avokadofrokost

kaffekopp og frokost

Og det er så herlig når en plutselig bestemmer seg for å gjøre seg flid når det kommer til tilberedningen av et måltid. I dag bestemte jeg meg for å ha en estetisk vakker og velsmakende frokost, og valgte til og med å bruke en av de små koppene til kaffe selv om jeg helst liker å drikke av store kopper. Jordbær hadde jeg også, og jeg delte dem i to og puttet dem i en fin skål, og fikk en fin sommerfølelse.

det å reise

En av mine favoritting å gjøre, er å reise.

♥ København
line tegner

p retro

litt kaldt i luften

♥ Stockholm
dsc0015

synne spiser p muggen
Her spiser Synne på en café som heter Muggen.

p broen
Og hver dag så løp Sunniva foran oss, og tok et bilde når vi gikk fra vandrerhjemmet, og jeg var nesten alltid fremst fordi at jeg liker å gå litt fort. Vi bodde rett ved båten bak der, og det er et virkelig utmerket vandrerhjem. Virkelig fint. Nå er Sunniva i Argentina og lever det gode liv (dog er kanskje livet i Norge med oss enda litt bedre?)

♥ Strandebarm
Fine Hardanger! Jeg elsker å romstere rundt, og å sitte akkurat der hvor det er svalt og fint og en har utsikt og en kan lese og en kan kose seg.
saua

ta foto0837
Og det er en strand en kan sette seg på

ta foto0835

i strandebarm

♥ Sørlandet
Det å kunne gå rundt med iPod på øret og sol på kroppen for å hente posten, det å lese, det å skrive brev på brev, det å få gårsdagens Bergens Tidene i posten fordi den blir videresendt, åh, det er så mange fine ting ved hytten på sørlandet.
ta foto0730

ta foto0699

ta foto0697

♥ Paris (men der er det lenge siden jeg har vært nå)
Det var nok i 2005 at jeg var i Paris, så vidt mitt hode kan huske riktig. Plutselig befant vi oss der hvor Amelié kjøper grønnsakene sine, og der står gnomen og alt er tilfeldigheter, men veldig fine tilfeldigheter.
gnom

good times
Jeg spilte enda fotball i 2005, og på siste trening før Paris, så ender jeg opp med å dunke mitt eget kinnbein inn i en annen sin skalle, og får en heftig blåveis. Heftig, heftig, heftig! Bildet over er sånn cirka én uke etter jeg ble truffet.
paris ung
Også leste jeg masse. Det gjør jeg alltid når jeg er ute og reiser. Underlige greier, egentlig, at jeg leser når jeg kanskje heller bare burde oppdage, men det er så fint, så vidunderlig fint.


♥ Roma og Asissi (egentlig enda lengre siden)
Roma var litt stressende, egentlig. For vi skulle ta alle attraksjonene på én dag, og når vi endelig, ganske sent, kom oss til vårt siste mål, Colosseum, så var det egentlig bare å sitte seg ned og være der lenge nok til at det var forsvarlig å betale 10 euro for å komme inn. Dette er så fine bilder, syntes jeg. Det morer meg litt at noen av de bildene jeg er mest fornøyd med, er bilder jeg har tatt i en alder av 12.
ikke lenger opp ned

colosseum

mamma

♥ ?
Men hvor drar jeg egentlig denne sommeren, og med hvem? Dét er et spørsmål som sikkert besvares i løpet av sommermånedene. Åh, det skal bli deilig å bli ferdig med andre klasse på videregående skole, og gå inn i det siste året av noe som har vart lenge, og som har vært fint. Men guri, så fint det vil bli videre også!

En blomsteroppdatering

magnoliapola
Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om blomstene i hagen:
Jeg har et magnoliatre i hagen. Da jeg tok dette bildet var det i full blomst, men nå er blomstene vekke. Syrintreet som brer seg over verandaen vår blomstrer nå, og syriner lukter så fantastisk godt.

Det var litt om blomstene i hagen. En blomsteroppdatering, kan en si.

og en kjole kom seg frem i posten

kjolepolakjolekjolepola

Ah, denne herlige og fine kjolen fra putikken til Mariell kom seg til min postkasse i dag, og det kunne ikke vært et finere tidspunkt. I dag har det regnet masse, og hva er vel bedre med å få på seg en ordentlig sommerkjole for nesten å føle sommeren igjen.


også kommer jeg hit igjen

hatt og briller to

Og der var jeg litt tibake igjen, kan en si. Det er så varmt ute, og jeg føler at sommeren virkelig, virkelig begynner å komme, og jeg kom ikke opp i skriftlig eksamen, og det er sol. Fint! Og i morgen kan jeg være glad på 17.mai.

Paris, Paris

20090311210055

20090313124101

20090322215618

20090318203200

I stedet for faktisk å jobbe med mitt nokså fornøyelige franskprosjekt om kulturbyen Paris, så lager jeg spotify-lister bare med Paris, og gleder meg til jeg en dag tar på meg alpeluen og igjen entrer Paris. Jeg drømmer meg vekk i alle omstendighetene rundt Paris, leser om Ernest Hemningway og om Serge Gainsbourg og om den franske klassisismen. Jeg ser på bilder i pastellfarger og på macaroner og croissanter og kopper med cappuccino og gleder meg til jeg kan si je voudrais un croissant, s'il vous plaît og jeg vil faktisk få et svar og en croissant tilbake.


utsikt
Sist gang jeg var i Paris, var i 2005 i en høstferie, og hvor jeg gikk rundt med blodskutt øye og stor blåveis på grunn av et lite sammenstøt på siste fotballtrening før ferien. Vi skulle bo rett ved Montmartre, men nærmest Moulin Rouge. Noe vi da ikke visste, var at det tilsier at en bor midt mellom utallige neon-skilt og røde inngangsgardiner og generelt sett et ganske x-ratert sted. Over ser du utsikten fra rommet, som var midt i gaten, og vi måtte velge mellom å ha et varmt hotellrom, eller sove med vinduet åpent og da høre bylydene. Vi valgte, som en jo så ofte gjør, det siste. Åh, jeg gleder meg til å reise til Paris igjen.

og enda en påske er forbi

eira ser p kameraet


Det har så definitivt vært en fin påske i denne heimen. Den har også, for én gangs skyld, holdt seg i heimen i byen, og ikke dratt ut på hytten. Som alltid går ferier veldig fort, men en kan se ting fra gode sider og si at en gleder seg litt til å begynne igjen på skolen uten helt å lyve. Det er jo viktig å gjøre gode ting ut av ferie, og gode ting ut av hverdag, tenker jeg. Deilig er det å lengte etter ting i fremtiden, men det er jo også viktig å prøve å ha det gøy der og da, her og nå.

Jeg tror jeg tar kvelden for i kveld med litt boklesing.

ferien gjør at en får gjort ting en ikke gjør i hverdagen.

En ny kåpe har plutselig gjort at leppestiften har blitt noenlunde fast på, i alle sine rosa og røde former. Små klemmer i håret som fønes litt ekstra sammen med marineblå alpeluer eller skjerf som en kan ta over hodet når det småregner. Gjerne akkompagnert med et par høyhælte sko for å komme seg litt opp i høyden. Det er så deilig å ta seg tid til slikt!
eg ser p deg

kpe

bein


à bientôt!




litt sånn kunst i hverdagen, på en måte.

Her om dagen så fant jeg noe som er så fint at jeg blir helt glad innvendig. Det er noe som heter Add-Art, og greien er da at alt av reklame som du daglig ser på internettet, erstattes med kunst. Med kunst!

screencapture6

screencapture5
Vilde sin blogg har fått en katt under et kirsebærblomsttre

screencapture4
mens min last.fm har fått et bilde av et tre i fint lys på seg.

screencapture2
Og bloggen min har fått en traktor som kjører avgårde.


Grunnen til at jeg fant dette ut, var at en fantastisk person kalt David Horvitz som er kunststudent og var med på Add-art i forrige måned. Han gjør så mye fint! Her er hans prosjekt som heter

screencapture10

screencapture11

screencapture12

screencapture13

screencapture14

screencapture16

screencapture17

screencapture18

Og sånn som her, da han slettet artikkelen kunsthistorie fra Wikipedia. Den var vekke i ett minutt. Takk for at det er så mange fine og kreative mennesker ute i verden!


I dag så lagde jeg sushi

sushi nr

sushi

I dag så lagde jeg sushi, og det var egentlig utrolig mye enklere enn det jeg trodde at det kom til å være. Jeg hadde også på følelsen at det kom til å bli litt amatørmessig, men for å være ærlig, så syntes jeg at resultatet ble heller flott for å ha laget sushi for første gang. Herlig!

Kostym

Åh, som jeg elsker å jobbe på Kostym en lørdag her, og en lørdag der. Det er en liten butikk som ligger i skottegaten her i Bergen, og det er så deilig å jobbe tre minutter fra mitt eget hjem, og å kunne sitte der i fem timer, kanskje flere, mens jeg hører på fin musikk, møter hyggelige mennesker og drømmer meg vekk i kreativiteter og fine klær. Fortalte jeg at jeg blir betalt i klær derfra? Jeg blir betalt i klær derfra.
kostym utenfor

heheskikkelig meta

kostym

skjorte

smykker

olga andersson

vindu

dukke



Kostym i Skottegaten 21 på Nordnes
Åpningstider: onsdag til lørdag fra 12-17.

Hva jeg gjør når jeg ikke helt klarer en matteoppgave og frustrasjonen kommer


matte
matte to


Jeg limer inn fine bilder, og glemmer for et lite øyeblikk at ting er frustrerende, for så å ta fatt på arbeidet igjen.

Hva jeg egentlig har gjort på siden sist, del én: København

Jeg har gjort både det ene og det andre siden sist jeg skrev her. Kanskje ikke så rart ettersom det begynner å bli en måned siden sist, og det ville egentlig vært heller trist om ingenting hadde skjedd. Jeg dro til København sammen med min venninne, Line. Det var åh, så fint, og jeg vurderer å begynne på Borups når jeg har fullført videregående opplæring. Fremtiden blir fin, gitt.

Vi dro ganske så mye på kafé, kan en si, noe som kanskje er heller naturlig, og jeg skal si det er mange fine kafeer i København by.
line p retro
Her er Line, som jo er hun jeg dro med, på café Retro, en fantastisk søt liten kafé med gamle, store stoler og en herlig stemning. Dit skal jeg igjen, kan man si.
spiser
Spise gjorde jeg òg i København.

The Royal Café:
Helt fullstendig nydelig og vakker kafé hvor alt er fint. Åh, så fint.

royal

royal 2

kake

disk



Café Palludan:
paludan oppe

paludan

utsikt




eira
Eira i kjent positur, faktisk på to forskjellige kafeer, selv om det ikke akkurat ser helt slik ut.
skriver
Her skriver jeg ut de siste sidene i boken som jeg begynte på på julaften. Den må jeg vise litt av en dag.bok
Jeg kjøpte en helt lik én (til venstre) som jeg nå har begynt godt på, og gleder meg til den blir like full av bilder og det meste annet i løpet av noen måneder fremover.

Fine Line
dsc4472



Laundromat kafé fargesorterer bøkene sine!
fargesorterte bker

Vi var på bussen med Zach
zach p buss


Også danset vi
danser

danser hun g

En første gang som nå er blitt mange flere.

eira skriver av olemorten

eira og maria

eira og maria stjernete
Bilder tatt av Ole-Morten

En første gang, da vi ennå var i 2008, men bare såvidt, så var jeg første gang sammen med to nye mennesker. De var nye mennesker da, men nå er de sånne en kan sende en melding til i ny og ne, eller kanskje til og med ringe til. Og nå ser jeg tilbake på bilder som ble tatt på en kafé da denne miksen av oss tre var ny, og tenker at det ennå er mange bilder å ta, mange bøker å snakke om.

danser igjen


danser

uten hode

bilde 538

Jeg danser igjen... for nå. Et en-sifret nummer med dager til en venn ankommer Argentina for en god stund, et en-sifret nummer med dager til jeg ankommer København for en liten stund. Mens jeg venter så kan jeg vel ikke gjøre så mye annet enn å danse litt, høre litt, lese litt, se litt, snakke litt, drikke litt og le litt.

God plan, Eira.

panorama

ida panorama

Jeg elsker at mitt Rollei Prego 90 har en panorama-funksjon som egentlig ikke (vel, i hvert fall ikke når du bare tok ett bilde uten å mene det fordi at kameraet av seg selv hadde trykket seg over på panoramasiden) gjør annet enn å lage en svart ramme oppe og nede, og her er da bildet jeg tok ikke helt med tanker om at det skulle bli panoramarert.

I dag, mens jeg sakte men sikkert forsøker å komme i gang med en analyse, tok jeg til å høre på sanger som min mor spilte for meg på pianoet da jeg var liten. Guri, med én gang musikken kommer på, så bringes jeg rett tilbake til Eira 6 år og har lyst til å bare lukke øynene og nyte musikken. Sangen jeg mest av alt har et forhold til, er Deux Arabesques av Claude Debussy, jeg ba alltid mamma om å spille den.  minner om pianoet

saltet snø

I vinduet

Til tross for at den saltede snøen gjør at de svarte skoene mine ser ut som om de har blitt vasket med batikk, og at den saltede snøen gjør at jeg nesten-sklir et par ganger for dagen og gjør det litt mer vanskelig å gå på brostein, så er det deilig når snøen vedvarer. Selv om jeg i fransken i dag sa at je n'aime pas la neige, j'aime l'été parce-que j'ai mon anniversaire le 8 août. Oui. Og min fransklærer, Anne, smiler og sier noe tilbake om at det er fint å gå på ski (faktisk så vet jeg at min fransklærer Anne er veldig glad i å gå på ski, og er med i en skiklubb. Det er litt rart å vite sånne ting om henne, i motsetning til mange av mine andre lærere, så er hennes privatliv litt mindre i fokus)

Hele dagen så kommer jeg på artister som jeg kan søke opp og lage spillelister om på Spotify, men merker at gullfiskhukommelsen av og til inntreffer. I dag har jeg forresten også tenkt mye på mine gullfisker som jeg hadde en gang i tiden, og da spesielt Odd, som var en golfball-gullfisk, den var oppkalt etter min bestefar. Det var den gullfisken som levde lengst. Bildet ovenfor tok jeg i juletider, da det ennå hang en julestjerne på rommet og jeg ikke kjente så veldig på det å føle at det er jul, når jeg bare syntes det var fint at det var som det var, men nå, nå føler jeg at det er vinter.

inne i varmen

ida leser

jan p misjonen

I dag snør det så mye at det siste jeg egentlig vil gjøre er å gå på kafé, og da passer det seg kanskje å vise bilder fra mitt kjære rollei prego 90 fra kaffemisjonen. Det jeg aller helst nå vil gjøre (som jeg gjør) er å sitte inne rett ved peisen mens jeg hører på Monica Zetterlund først, også Jenny Lewis samtidig som jeg har en ordentlig vektorregning-dag. Det er noe fantastisk herlig ved å se snøen innenifra, og se alle menneskene gå forbi mitt kjøkkenvindu mens jeg sitter i varmen.

Her er litt av hva jeg hører på om du er en slik en som har spotify (psst; om du faktisk vil laste den ned, så bare fjern http://eira.blogg.no foran linken i siden som popper opp)
 

I går så danset jeg.

Photobucket

Dansing er jammen santen meg fint, du. Det er òg det faktum at alle i år skal feire bursdagene sine. For et fint år det kommer til å bli.

femte februar

te og yoghurt

For to dager siden hadde jeg på følelsen at det var vår. Bergens blå himmel kom frem, og det gjorde solen òg. I går begynte det å snø og da måtte jeg innse at det ikke er annet å gjøre enn å sitte inne og drikke te med melk og honning fra fine kopper og spise yoghurt med masse kanel. Ja, samt se på vakre og morsomme bilder på nettet og hører på god musikk (men har jeg ikke gjort akkurat dette i nok måneder nå?) Som jeg gleder meg til solen kommer så mye tilbake at jeg kan ha på meg solbriller ute uten å måtte ta dem av og på hele tiden, og til jeg kan gå uten strømpebukse og føle meg varm.

nyttårsaften

img196

bert

happy ute

eira nyttrsaften

happy to

stjerneskudd


I en verden som ikke alltid er like digital, får dere nå se bildene fra min nyttårsaften. Dette er fra klokken elleveførtifem totusenogåtte, frem til cirka klokken nullnullfemten totusenogni. Det var kaldt,alle sine hender ble kalde og rosa og numne, og fyrverkeriet det holdt på til langt over klokken tolv, lengre enn jeg husker at det har vart før. Vi var i fjellveien, som er på fløien, og kunne se utover byen og utover laksevåg og litt til askøy og danmarksplass og vi viftet så mye vi orket med stjerneskuddene våre og det var fint.



værsågod: tjue ideer til deg.


I dag har jeg printet ut masse fine bilder og fine ting fordi at jeg ville lime det inn i bøkene mine. Jeg kom over en sånn fin liten nettside hvor jeg fant hundre ting jeg kunne gjøre i skrivebøker. Jeg har nå printet dem ut og klippet dem ut, og på et eller annet innfall fant jeg ut at jeg hadde lyst å gjøre det samme selv, samt dele det med vel, bloggen. Jeg er inne i en fin, kreativ periode, men glemmer visst litt å skrive her i blant. God natt!


 screencapture2

nytt år

img007

Et nytt år er kommet og jeg merker vel det selv at 2009 kommer til å bli et fint år. Det har jeg i hvert fall troen på. 2009 har hittil vært veldig fint: jeg har lest mye, vært lenge oppe, sittet på kafé, samt sittet på internettet og funnet vakre ting, faktisk så masse vakre ting at jeg blir overveldet og sitter oppe for lenge. Døgnrytmen min lar jeg være å tenke på; jeg er i hvert fall kreativ og glad. Dette bildet som er over, kom frem da Line fikk tilbake sine fremkalte bilder og en ting jeg virkelig merker med Line sitt kamera, er at fargene blir utrolig fine. Vel, da tar jeg kvelden i et slags fåfengt forsøk på å legge meg tidligere siste natten i min juleferie.

brevboksen

Dette er brevboksen min:
brevboksp1010050p1010052
p1010055p1010060

I brevboksen ligger brevene jeg har fått i 2008 og for et fint brevår det har vært. Jeg har fått, og selv skrevet en hel masse fine ord og tegninger alt i herlige, dekorerte konvolutter. Brevboksen er nylig innkjøpt, men allerede begynner det å bli litt dårlig med plass noe som nok ikke bekymrer meg nevneverdig. En spesielt ryddig person kan jeg nok ikke kategorisere meg som, men herregud som jeg elsker å organisere ting. Min CD-samling er alltid arrangert alfabetisk, og jeg blir helt glad innvendig av å se en ryddig hylle med bøker stilt fint utover, eller av å organisere mapper med bilder på min datamaskin. Brevboksen går litt inn i kategorien over ting som tilfredstiller denne organsieringstrangen min.

Jeg gleder meg til et nytt år med nye, fine brev og nye, fine opplevelser. Det blir spennende.

først så danser en litt

En liten eufori har spredd seg i meg i hele dag, rett og slett bare fordi at jeg er der jeg er, og for hva som skal komme. Jeg ser for meg en liten mintgrønn leilighet med fine tekopper og hyller fylt til randen med fine bøker og utfylte skrivebøker. På veggene er det bilder og overalt er det bokser stappfulle av brev (jeg har allerede én brevboks som er ganske full) og på skrivebordet er det masse fint skrivepapir og en overflod av tusjer og penner og malekoster. Hva jeg driver med, aner jeg ikke, og jeg gleder meg til å prøve og til å feile.

Med alt dette ekstra euforioverskuddet klarte jeg ikke å sitte stille i en sofa og kom meg opp på mitt rom hvor jeg straks begynte å danse til The Smiths som mirakuløst fant sin vei til mitt stereoanlegg.
p1010017
p1010029
hei, sier jeg.
p1010027
Også smiler jeg lurt for meg selv mens jeg lukker øynene og faller inn i Morrisseys verden.
de str klar
Men så blir ikke dansingen nok; jeg går bort til min musikkrok og et spørsmål popper opp i mitt hode:

                                                   Gitar eller ukulele?

p1010041


Ukulele.

trapp og tanker om skrivebøker.

myspace graphic

Dette er min trapp som befinner seg i mitt hus og som er en av tre trapper i mitt hus. Fire, faktisk, om du teller med den lille trappen med tre trappetrinn i gangen. Jeg leser og skriver og tegner som jeg ikke har gjort siden sommeren, og drikker kusmi-te av fine kopper med honning og melk som vanlig. Jeg skriver parallelt på blogg og i bok med fine linjer og i et word-dokument og blir kanskje litt forvirret i forhold til hva jeg skal skrive om. Til og med når jeg skriver i en bok som er min, bare min, så merker jeg at det siste jeg vil er å gå på et personlig plan, jeg vil bare holde det på de fine små tingene fordi hva er poenget med å skrive ned slike ting?

Jeg vil heller kunne se tilbake igjen i en gammel skrivebok som bare er min og plutselig komme på en hel del ting som jeg helt hadde glemt. Komme på akkurat den gangen jeg var på akkurat den kafeen og skrev akkurat det brevet, eller første gang jeg klarte å brette en origamisvane eller bare komme på en helt normal dag da jeg dro til en venn og sa hei ganske så spontant for første gang.

Kanskje det er derfor jeg blogger også? Jeg vil ha et eller annet fint å se på, en side hvor jeg samler på de fine små tingene jeg viser frem og som er personlige, ja, men ikke utleverende. Det kan jo godt være at jeg om et år ser tilbake igjen på hva jeg skriver, hva jeg legger ut her, og blir litt flau, men akkurat nå så er det ganske fint å kunne vite at jeg, litt sporadisk, og med forskjellige framgangsmåter, samler på de fine tingene rundt meg. For dem er det ganske mange av bare en tar litt vare på dem.

siden sist

En fin julaften har passert og jeg sitter igjen med en god følelse av ro og en hel del skrivebøker. Mange snakker om denne julestemningen; klager over at den ikke kommer når den skal og over at det er ti grader og skyer, ikke minus to og snø. Selv merker jeg at jeg er nokså avslappet til alt dette. Hvorfor stresse over julestemningen du ikke har når du kan slappe av med en kopp med te og noe å tegne med.Kanskje kommer den også snikende, denne lyssky julestemningen, nettopp mens du sitter med en venn og slapper av. 

I år signaliserte jeg at det å kjøpe noe tegnete til meg til jul, det ville nok slå godt an, noe det også gjorde. Jeg er blant annet åtte blekkflasker, fem pennesplitter og elleve skrivebøker rikere.
blekk

flyte
En fløyte fikk jeg òg. Fantastisk innpakket og levert fra en stor julenissesekk kunne jeg ikke vært mer fornøyd. Jeg merket faktisk at noe av blokkfløytekunnskapen som jeg tilegnet meg som femteklassing litt sitter, men noe stort mer enn plassering av fingre og en nesten ren tone fikk jeg nok ikke til på første forsøk.
ipod
etter flere måneders ventetid fikk jeg meg endelig iPod igjen og det er virkelig helt fantastisk deilig. Jeg ryddet rommet i to timer i går natt med The Smiths på øret som innviet den nye. Scratch my name on your hand with a fountain pen sang jeg sammen med Morrissey og svinset og svanset mens jeg ryddet og danset.
skrivebker
Her er alle skrivebøkene jeg har. Jeg hadde jo typ seks fra før av og nå har jeg rundt søtten.
jenten med de tusen penner
Og her er min overflod av tusjer og blyanter og penner. Gud som jeg elsker mine penner og blyanter og tusjer.
mint
Disse tusjene fikk jeg til jul nå, og de lukter! Denne fremme lukter mint og under ser du en oversikt over hva alle sammen lukter. Jeg prøvde å skrive med mangoen, men ble direkte kvalm. Synd, for det er nok den fineste fargen.
Photobucket


en dekorert konvolutt


 Photobucket Photobucket

Da jeg var ferdig på skolen i dag var det bare kalkulasjoner og OD regnskap som satt i hodet mitt, så da fant jeg ut at det jeg hadde lyst å gjøre, var å kjøpe meg en svær konvolutt til å ha brevet til Julie i, en ny svart tegnepenn og en ny tegnebok. Dette gjorde jeg, og satt på Augustins i et par timer mens jeg tegnet og koste meg med min egen drodling, og snart er et brev ferdig skrevet og sendt. I tillegg er det også et par invitasjoner som sendes ut snart, men det kommer en post på dem med tiden. Det blir kult.

Det var så rar himmel fredag klokken fire.

blhushuushusene

Hele himmelen var i retningen jeg skulle hjem helt rar og brun, og jeg ble helt fascinert og brukte ti minutter på å gå en strekning på femti meter. Alt var helt akopalyptisk. Sånn himmelen ser ut når de eventuelle romskipene kommer, eller solen brenner ut og menneskene dør eller noe sånt. Skuffende nok, så begynte det bare å regne.

Dikt kan en si.

brostein2
                                                             Jeg slynges
                                                             ut i
                                                             natten
                                                             strømpebuksen rakner.

krusseduller og en liten konsert

 Photobucket
I dag har jeg tegnet en hel del, blant annet videre på forsiden av tegneboken min.
Photobucket
Jeg har tegnet en hel del ansikter som er en del av et brev (side 4)
thea spiller
Og sist, men ikke minst hørt den vakre Thea bringe julen inn på kaffekompaniet ved å holde en liten konsert i det ene hjørnet. Thea er barista på kaffekompaniet, og utrolig dyktig både med kaffe og med sine sanger. Virkelig fint. Superfint, faktisk.

En fotokonkurranse

mamma

Drea holder en fotokonkurranse hvor en kan vinne hennes gamle speilreflekskamera; dette er mitt bidrag til konkurransen. Som en kanskje kan skimte, så er dette bildet tatt i Roma, inne i Colosseum, for fem år siden. Jeg og min mor skulle videre til Assisi neste dag, og valgte å se sånn typ alle severdighetene i Roma på én dag. Vi så spansketrappene, sixtinske kapell, Peterskirken og en hel del andre ting før vi til slutt, totalt utslitte, kom oss til Colosseum. Energien var lav som bare dét, og alt vi egentlig gjorde var å sitte nettopp her, vi hadde tatt inn så mange inntrykk at det ikke var mer plass. Først nå i ettertid, når jeg ser på bildene, tenker jeg igjen på hvor imponerende det egentlig var.

Jeg valgte dette bildet fordi at jeg føler at det en helt spesiell stemning ved det. Det gamle paret i bakgrunnen som nok kun hvisker noe til hverandre, men som jeg velger å tro kysser, min mor som litt sliten leser i en guidebok i stedet for å se på et av de mest kjente byggverkene i verden, og ikke minst fargene, som faktisk er uredigert.

litt om snø, men ikke mye.

eiramedskjerf

Jeg har hatt premiere på "Den Innbilte Syke" av Molière og i går da jeg kom hjem var jeg så trøtt at jeg sovnet klokken ni. Det har begynt å snø i Bergen nå, og av alle ting så har snøen lagt seg. Det er underlig å se ut av vinduet og se på at det er hvitt og lyst ute. Snart blir dog snøen til is og snaps og sludd, noe den alltid blir til i Bergen by, og da blir det forferdelig å bevege seg utendørs. Akkurat nå velger jeg å fokusere på at det ser fint ut.

av og til er det greit å late som.

p1010101pola

Poladroid er blitt min nye venn. Selv om jeg bare later som, selv om jeg vifter bildet på datamaskinen, ikke i hånden. Selv om det kommer fingeravtrykk som ikke er mine, kan jeg kanskje late som nettopp dét hvis jeg har lyst. Fordi jeg har lyst til å late som i blant, det kan være sunt for meg har jeg følelsen av.

Fredrik
fikk meg i dag til å sitte meg ned med min lille svarte bok den annen, og gjøre noe jeg strengt tatt aldri har gjort hvis ikke helt nødvendig. Jeg satt meg ned og skrev dikt. Til og med nå, etter at jeg satt meg ned og skrev dikt, så er det en motstand i meg ved dette å skrive dikt. Ikke i forhold til diktformen, for jeg er virkelig glad i poesi, men det å skulle skrive, det har jeg hatt en følelse av at jeg for det første ikke mestrer ordentlig, og for det andre virker det så... pompøst.

Noe det egentlig ikke er. Eller trenger å være, er vel litt rettere å si. Jeg tror neppe jeg kommer til å legge ut noen dikt her med det første, men de dukker vel kanskje opp i et brev eller to etterhvert.

En kveld: Jeg brenner i ovnen, brevene og bildene.

                                                        Jeg brenner i ovnen.

p1010065p1010070
p1010066

Vi har peis på kjøkkenet og nå, i kveld, når jeg kjenner at jeg holder på å bli godt forkjølet og alskens klær ikke vil varme, så er det godt å ha en peis.

                                                      brevene

Jeg fikk brev fra Julie og åh så glad jeg ble når jeg så det store brevet i min postkasse.
juliebrev
og bare to av de fem frimerkene var stemplet
Og posten hadde bare stemplet to av de fem frimerkene som Julie så gjerne sendte med. Nå blir det brevorama her.
elefanter
Mitt brev til Kine Marie. Kine Marie går på sirkuslinje på folkehøgskule, derav elefantene på baksiden.

                                                      bildene

tekopp
Jeg drakk te i dag. Flere ganger. Med melk og med honning fordi jeg syntes egentlig at te er best med melk, ellers syntes jeg ikke det er så utrolig godt med te egentlig, fordi at den er alt for varm når jeg skal drikke den, noe som fører til at jeg gjør noe annet. Når jeg da er ferdig med det jeg gjør, så er teen kald og jeg er trist. Varm drikke blir kald er noe som jeg møter ofte i min hverdag, for jeg blir ganske lett veldig avsporet fra mine varme drikker.

tenner i nesa
Litt av en jente, hun har tenner i nesen.
husker ikke hva jeg tok bilde av abstrakt
Jeg tror det er min hånd.
eirara
Eiraeira.

tøff


eira22

Eira i Ungarn - 1997

i dag var jeg på naturhistorisk museum

Följ min blogg med bloggkoll

"Eira! Se ut som om du er skikkelig glad!"
eira2
"Hæ?"

"Se ut som om du er skikkelig glad!"
eira
"Åja."

Nå med kortere hår.

klippsklipp

Håret er klippet, jeg må si jeg er fornøyd. Det er morsomt hvordan håret beveger seg på en helt ny måte, skikkelig space, dog virkelig herlig.

gullfiskhistorie

fisk 2

Det er litt fint bare å late som i blant. Her om dagen latet jeg som om jeg var en golfballgullfisk, og det brakte frem litt sentimentale minner, fordi at jeg hadde nemlig en slik gullfisk selv en gang. Golfballgullfisken het Odd og han var den fisken som levde lengst; typ tre måneder.

Hele gullfiskoppstyret begynte da noen venner av mamma ga meg en gullfisk i en bolle til min syvårsbursdag uten helt å ha sagt i fra til mamma. Jeg ble jo såklart glad; nå hadde jeg ikke bare to undulater ved navn Otto og Oda, jeg hadde òg en gullfisk! Gullfisken kalte jeg for Odelfia, for jeg var fast bestemt på at alle mine kjæledyr måtte begynne på bokstaven O. Odelfia fikk seg et par kamerater, som jeg ærlig talt ikke kan nevne navnet på, men det gikk i gaten Odelfina, Odanina, noe i den duren.

Men så en vakker dag kom perlen i fiskebollen, nemlig Odd. Odd var oppkalt etter min bestefar og det så ut som om han hadde en golfball i sin mage. Ytterst sjarmerende var Odd, og mens Odelifa og Odelfine døde som fluer, holdt han standhaftig ved sin gullfisktro og viket ikke det spor vekk fra sine daglige aktiviteter. Odd var lyset i gullfiskbollen, og jeg minnes ennå hvordan jeg av og til tok ham opp fra gullfiskbollen (dyreplageri) og klappet på ham. Så glad var jeg i Odd.

Til slutt så døde jo Odd, akkurat som Odafine og Oline, og akkurat som vi hadde gjort med de syv forhenværende Odelfiaene, spylte vi Odd ned i do mens jeg sang et vers av "Tenn Lys" til ham.

Liv Lisa

lisa

Her er Liv Sofie som Lisa Simpson på utkledningsfesten som titt og ofte blir nevnt på denne bloggen; jeg kommer visst aldri helt over den høydaren. Faktisk har det seg slik at jeg i nærmeste fremtid skal på enda en slik utkledningsfest med nøyaktig samme tema, men det er vel slik livet er, at ting gjentar seg. Tror ei jeg kjører einebærbusk igjen, for hva er moroen i dét?

En annen ting som har skjedd  er at jeg har telt opp en hel del penger og satt dem inn på et kontonummer i banken og oj som de unge jentene i Bangladesh nå vil bli lykkelige og utdannede.

Grønn kjærlighet

krokodillehjertegiraff elsker grnngiraff ser det grnne hjertetog spiser det grnn kjrlighet

Bilde

jlia

En gang i september var jeg på utkledningsbursdagsfest sammen med mitt analoge kamera; Rollei Prego 90. Det var mange å ta bilder av - alle hadde kledd seg ut som noe på deres egen forbokstav - og jeg beveget meg i et landskap med svampebober, simpsonsfamiliemedlemmer, snakkebobler og tarzaner. Litt senere på kvelden hadde jeg bare ett bilde igjen å ta før kameraet mitt skulle til å lage underfunderlige spolelyder, og satt på kanten av en sofa mens jeg så på at  gaver ble åpnet. Muligens fordi at pakkeåpningen ikke helt ville slutte, snudde jeg meg rundt, og der satt Jùlia, helt alene i sofaen. Bildet ble tatt, spolelydene kom, og Jùlia la merke til meg og så ikke lenger like betenksom ut.

et nabolag.

4 marte utenfor

Jeg bor på et fint sted med fine folk rundt meg. Til enhver tid har jeg så mange naboer jeg kan låne både melk og brød av og som jeg kan dele fine ord med at jeg blir helt ør. På bildet er Marte, min nærmeste nabo som jeg kan komme bort til når som helst i det lille huset hennes som ingen over 175 centimeter bør tilbringe mye tid i; dørstokkene er vel omkring 170. Uansett, så syntes jeg at det er så trygt det å ha så mange fine naboer. Det å tenke på at når jeg om ikke så altfor lenge flytter ut, muligens ikke får samme samhold der hvor jeg bor, syntes jeg er litt trist. Ting er dog som en gjør dem, og egentlig er jeg utrolig positiv til mitt liv og min framtid. Jeg gleder meg over der jeg er nå, jeg gleder meg over der jeg kommer til å være og gleder meg til hva enn jeg kommer til å gjøre.

en matematisk kveld

mattearbeidleksebordetmatematiske utgreininger

Jeg sitter ved mitt skrivebord som er fylt til randen av ark med utregninger, diktbøker, tekopper, mandarinskall og diverse skrivemateriale og jobber med matte. Hodet mitt fylles med eksponentielle ulikheter og naturlige logaritmer. Faktisk heter en av dramalærerene på skolen heter Ellen, noe som gjør enhver tankeprosess med naturlige logaritmer nokså artig og faktisk så sitter koser jeg meg veldig mens jeg sitter her, tro det eller ei. Mens finurlige matematiske problem sakte men sikkert løses, hører jeg på Final Fantasy mens jeg varmer føttene mine på datamaskinladeren. Snakk om multitasking.

bildeveggen


Ja, også begynner bildeveggen å ta litt mer form, noe som gleder meg enda litt mer.

Postkassepostkasse

29610714230b5fde1744bpostkasse med mariel

En postkasse til Caroline (gul) og en postkasse til Mariel vises herved som en del av postkassesamlingen. Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre med postkassebildene, egentlig. For når alt kommer til alt ser jo en postkasse nokså lik ut uansett hvor mange bilder du tar av den. Men så tenker jeg på postens nye moderne logo og lurer på om posten muligens vurderer å endre alle postkassene slik at de får den nye logoen på seg og da forstår jeg plutselig at det er en vits i dette at jeg tar bilder av dem.

Mest av alt er det kanskje bare tanken på at Caroline sitt brev og Mariel sitt brev ligger nedi postkassen når bildet blir tatt og da vet jo Caroline og Mariel akkurat hvilken postkasse deres konvolutt ble puttet nedi, og dét er en fin tanke, egentlig.

En kveld.

En kveld satt jeg alene på et litt vaklevorent bord rett utenfor Café Opera og ventet på at et par venner av meg skulle komme. Jeg satt og tegnet på min papirlommebok som i dag er nokså forfallen (så til alle som spurte meg hvordan det skulle gå å ha en papirlommebok i Bergen, så gikk det seks uker) og hørte på musikk som jeg så ofte gjør på min discman.

Rett før de andre kom så jeg ned på hva jeg gjorde, tok opp kameraet mitt og tok dette bildet:
5 wallet n music
De andre kom og vi gikk rundt i Bergen, noe som er en utrolig fin ting å gjøre når det ikke er så kaldt at du begynner å fryse på nesen når du går. Når vi var kommet akkurat her (om du går opp trappen ved siden av fløibanen og til høyre kommer du til Det Lille Kaffekompaniet) så sa jeg til de andre at jeg ville ta et bilde.

Så tok jeg dette bildet.
6 ida amalaswintha og daria

De to andre gikk et annet sted og det var bare meg og Ida igjen og vi beveget oss opp mot Høyden, noe vi egentlig alltid gjør når vi er ute og går. Vi satt oss ned på trappen rett bortenfor Johanneskirken hvor jeg for to år siden var på trikkekonsert med Kings Of Convenience.

Så tok jeg dette bildet.
2961056939257ece911db

Det er noe med det å fremkalle bilder; denne kvelden henger nå igjen selv om den aldri var veldig spesiell. Nå henger akkurat den kvelden på bildeveggen min, nå ligger akkurat den kvelden på bloggen min, og om jeg ikke hadde tatt disse tre bildene akkurat den kvelden så ville jeg antagelig ha glemt den.

For det er jo så mange små øyeblikk som en glemmer, såklart er det dét, men av og til er det fint å kunne se tilbake på et lite glimt fra akkurat dét ene øyeblikket. Noe av det andre som er så herlig er det at jeg bare har disse tre bildene fra den kvelden. I disse dager hvor enhver sosial tilstelling du går på har speilreflekskamera som fast inventar, så ligger det virkelig en sjarm i det at en ikke har dokumentert hvert eneste øyeblikk du har opplevd. Tre bilder fremstiller virkeligheten slik den var, men da mest som en slags påminning av et minne. Trehundre bilder fra en kveld fremstiller virkeligheten nøyaktig slik den var den kvelden, noe som i og for seg er vel og bra,men er da mer en konstatering av at slik var kvelden og slik var alle nyansene den kvelden.

Er det den Karen?

11 er det den karen

Hver fredag frem til klokken fire står Karen bak disken på Det Lille Kaffekompaniet. Min lykke er stor når jeg kan komme inn døren og si til henne: "nemmen, er det den Karen som er her i dag?" mens hun lager en god kopp med kaffe og lærer meg noe nytt på tegnspråk (hun holder på å bli døvetolk)

Takk, Karen.


fremkalt og film


2961056991a2ca14119db

De siste dagene har jeg mye bra film. Bergen Internasjonale FilmFestival er nemlig gått av stabelen, og i den anledningen har jeg fått sjansen til å se veldig mye bra film. A Necessary Death går rett inn blant en av de beste filmene jeg noensinne har sett. For hva gjør egentlig mest inntrykk, virkeligheten selv eller en reell forfalskning?
Adrift in Tokyo mekter virkelig det å bruke det absurde uten at det noensinne tippet over, og hele dette gjennom en gåtur i Tokyo. Nå skal jeg straks avgårde for å se The Fall. Adjø!



Jeg har plassert min blogg i Bergenbloggportalen Bloggurat!

enda et brev.

brev til marielbrev til mariel closebrev bakside mariel

Et brev til Mariel ble skrevet - og pyntet - i løpet av dagen. Jeg gleder meg til å sende det i en rød postkasse avgårde til den andre siden av landet. Muligens ikke det mest eksotiske stedet å sende en pyntet konvolutt, men det er akkurat eksotisk nok for brevet.

Briksdalsbreen 2003

I syvende klasse var jeg og min meget daværende klasse på leirskoletur til Stryn. Dette innebar å klatre på Briksdalsbreen og her er et bilde jeg fikk min klasseforstander til å ta da jeg selv var og klatret. Her er bildet min meget daværende klasseforstander, Lill, tok.

briksdalsbreen1223848910

Noe av det jeg husker best med hele Briksdalsbreopplevelsen, er det at idét vi skulle påta oss gåturen opp til breen, så kom tre busslass med japanske turister trillende inn på parkeringsplassen og de spottet oss noe så utrolig der vi stod som noen hardbarkede 12-årige polfarere. De grep tak i oss og vi ble stående der og ta bilder med dem i ti minutter. Vi prøvde å gå oppover, men når en japaner først har funnet et Norwegian kodak moment så holder de virkelig fast i dette.

en ny postkasse

postkasse tre til linnbrev til linn

Egentlig ser postkasser og deres omgivelser ofte ganske så like ut har jeg funnet ut nå som jeg aktivt går inn og tar bilder av dem. Jeg har i flere omganger prøvd å gjøre mine brev litt mindre forseggjorte rett og slett fordi det tar så sabla lang tid før jeg får sendt dem ut. Dette har jeg ikke klart, og har skrevet/dekorert et meget fint brev til Linn i løpet av de to siste ukene. Denne gangen glemte jeg dog å ta bilde av brevet innvendig; jeg var så utrolig lysten på å sende det avgårde.

Jeg minnes litt Øya

eira og idahilde

vi hadde ftt oss nye klr
Jeg og Hilde viser oss frem i våre nye klær hjemme på Snarøya.
matcher kaken

Bilder: Hilde

Det var en fin Oslotur jeg hadde i august. Med litt Øya, byvandring, feiring av bursdag på Tullins hvor Hilde, Julie, Mariel og Diba kom og Julie kom med kake som var rosa og alt matchet så fint. At det var nokså fint vær; ikke fantastisk, det regnet i blant, men det var fint nok. Los Campesinos! konserten, Girl Talk konserten som vi bare såvidt fikk med oss, nei, det var virkelig veldig fint. (selv om jeg ennå strever med at Beirut avlyste) Jeg syntes virkelig at tiden går fort; det virker nesten som om jeg nettopp var på Øya samtidig som jeg kan se at det er lenge siden. Såklart vet jeg det at det er slik tiden er; den vil helst være vag og relativ samtidig som den er håndfast, men den overrasker meg ennå. Snart er det vel sommer igjen.

Var du på Øya i sommer?

begynnelsen på en bildevegg

bilder

Jeg løy visst når jeg sa at alt jeg gjorde var å pugge replikker; jeg har også begynt på en liten bildevegg. Dette er de aldri skannede bildene fra festen vi skulle kle oss ut som noe som begynte på vår forbokstav. Uten større lykke har jeg også i kveld prøvd å skrive et par notater om landmassene i Norge, men av og til forholder det seg slik at landmassene i Norge ikke er hva du vil lese om.

Men mest av alt pugger jeg replikker.

den innbilt sykereplikkerreplikker blurry

Ut av det blå (vel, egentlig ikke) skulle vi være manusfri, noe  jeg dessverre ikke var da onsdagen kom. Det å ha en full gjennomkjøring uten manus, uten å kunne sine egne replikker var så definitivt en selsom opplevelse. Det triste faktum er nemlig det at med fem avsluttende allmennfag i år, hvor lærere krever mye og dette med en gang etter høstferien, så blir dramafagene nedprioriert. Vel, vel. C'est la vie.

en mattetime inne i en pose.

liv sofie gjennom ifaremi og baste i ifakalkulator gjennom ifapose

I dag ble de siste minuttene av mattetimen litt avledet. Jeg fant ut at en tom IFA pose som blir rullet sammen også kan være underholdende. Det var den.

Jeg tegner

tegning

Så mye skolearbeid, men det skal jeg ikke si mer om for nå tegner jeg og skriver fine dikt inn i fin bok. 

Jeg tror
Jeg tror på mange ting. På blod. På ild.
Jeg tror på stier hvor en kan gå vill
Jeg tror på drømmer som en hører til

I blinde går jeg. Led meg ikke hjem.
La natten føre meg bestandig frem
Et sted i mørket står en dør på klem

Et sted på grensen mellom ånd og kropp,
et sted hvor selve tiden sier stopp
-der skulle vel mitt hjerte flamme opp? -

Hør ikke på meg. Alle mine ord
er farlige profeter, lumske spor
jeg er en ganske annen enn du tror
Inger Hagerup

å lese i en bok for seg selv

hrmunn

Jeg har begynt å lese Frode Grytten. I går var jeg på biblioteket og leverte hva jeg skulle ha levert for lenge siden og samtidig spurte hun ene bibliotekaren som har hjulpet meg før og som ligner skikkelig på en jeg kjenner om hun hadde noen boktips. Jeg fortalte henne om et par av mine yndlingsforfattere, og hun sa at jeg hadde da en ganske variert smak i bøker og at jeg var ganske så belest, og jeg sa at det var jeg nok også viste hun meg et par bøker, denne gangen nesten bare norske, og jeg tok dem med meg hjem.

I går åpnet jeg "Popsongar" sent på kvelden rett før jeg skulle legge meg og mintteen egentlig var blitt litt kald og når jeg så hva første setning sa fikk jeg så lyst til å lese den høyt. "Syng for meg, kviskrar du i mørket" leste jeg høyt. Faktisk leste jeg hele første kapittel høyt for meg selv mens mine øyelokk ble enda litt mer trøtte og jeg ble glad inni meg fordi at jeg likte hva jeg leste.

En stund tilbake valgte jeg å lage meg en twitterprofil og liker konseptet selv om jeg ikke har brukt den så mye. Et kritisk punkt her er at jeg ikke tror at jeg kjenner noen andre enn hun ene som jeg har som venn som har en slik profil og nå lurer jeg på om det er noen av dere der ute som er på twitter? Om du er det så hadde det vært koselig om jeg kunne lese dine små setninger også kunne du lese mine.

jeg har et piano

piano 4
piano 2piano

Jeg har et piano i stuen men kan ikke spille på det selv. Hver gang mamma hører et fint pianostykke, gjerne noe av Satie eller Debussy så forteller hun alltid om at det minner henne sånn om bestefar. Han var veldig glad i å spille piano og spilte visst med stor pasjon og engasjement, noe jeg godt kunne tenkt meg og sett. Engasjement er noe av det fineste jeg vet, når folk virkelig er engasjert i noe så blir jeg helt glad (såklart kommer det litt an på hva de engasjert i; om noen var lykkelig engasjert i tortur eller barnemishandling sier det kanskje seg selv at jeg ikke helt ville vært oppspilt og lykkelig over dette engasjementet)

Uansett så leste jeg nettopp at Prinsesse Märtha har fått en ny datter ved navn Emma Tallulah og jeg må ærlig talt si at jeg går helt i surr med den siste generasjonen kongefamilie; disse dobbelnavnene gjør meg helt forfjamset.

å skrive med rødt fargebånd

carolineet brev skrivesbrev

I dag tok jeg et nytt bilde av en postkasse, denne gangen en gul én og gule postkasser syntes jeg er litt fine for i hvert fall i mitt tilfelle, så betyr en gul postkasse at jeg poster et brev til en som bor i gåavstand til der hvor jeg bor og det er da sannelig fint å sende brev til noen du nesten kunne ha gitt et brev til. Hele mitt brev var òg skrevet på  skrivemaskin med rødt blekk fordi at de hadde bare fargebånd som var halvveis røde og halvveis svarte også tenkte jeg feil og nå skriver jeg på skrivemaskinen min kun med rødt blekk, noe som er underlig, men litt fint.

Mest av alt syntes jeg at det er herlig å kunne ha litt ferie denne uken her, selv om ferien ei kun kommer til å inneholde utenomfaglige aktiviteter; uke førtién vil bli en uke stappet med det meste.

Den tid den sorg.

et nytt prosjekt

frste postkasse

I dag da jeg endelig sendte brevet til Kine Marie avgårde, bestemte jeg meg for å starte et nytt prosjekt: jeg skal ta bilde av postkassene jeg sender brevene fra. Det kan virke litt meningsløst, men av en eller annen grunn finner jeg det fint. Her er postkassen jeg sendte brevet til Kine Marie fra, så vet du det.

Akkurat som frokost-tv bytter jeg emne fortere enn svint og begynner å fortelle deg om meg og min ukulele. Om du noensinne skulle lure på om ukulele er et fint instrument eller ei, så kan jeg fortelle deg at ukulele definitivt er et fint instrument. Det er faktisk så fint at jeg ikke forstår hva jeg gjorde før jeg ble ukuleira (om noen trodde at jeg ved overskriften i forrige innlegg mente at jeg var en ukul eira, så kan jeg fortelle dere at jeg er en ganske kul eira med ukulele) Når jeg i dag kom hjem etter skolen og kunne sitte meg ned og spille denne sangen, er lykken stor.

ukuleira

ukuleira

Jeg er lykkelig og har blitt ukuleira.

nær på

mitt yenese og munneira igjen

Når en egentlig skulle øve til en eller annen prøve har det seg ofte slik at en bare sitter seg ned og gjør ingenting. Eventuelt drar på OD seminar i åtte, ni timer. Fullt fokus nå.

mintgrønn

skrivemaskin meg og olivetti

Jeg gleder meg slik til å begynne å skrive brev på min nye lille mintgrønne skrivemaskin som er så fin og petite at jeg blir helt forelsket her jeg sitter. Fine, fine skrivemaskin (om noen prøver seg på å spørre om jeg egentlig har bruk for den, blir jeg sint)

polaroid

polaroidpolaroid 2

Med to nye brevvenner, en ny venn, en nyvunnet interesse for både origami og The Smiths og en dag fylt med tre loppemarkedbesøk, er det ikke rart at jeg har kjøpt både nytt farvet papir, men også et polaroidkamera til 35 kroner. Ja, og en petite mintgrønn skrivemaskin, men den skal jeg vise frem ved en annen anledning. En fin dag i dag, virkelig en fin dag.

Nytt brev

bilde 420

Muligens ikke den største nyheten, men jeg har skrevet et nytt brev og eksperimentert litt med klipping og liming og slikt. Tjohei!

for fem år siden.


oppnedbuerikke lenger opp ned
joa

utsikt
colosseummamma


Jeg ser, som tidligere nevnt, gjennom gamle bilder og har nå kommet til Romabilder fra herrens år 2003 da jeg var tolv år gammel. Å tenke på tid er en rar tanke, syntes jeg. Så rar at når jeg prøver å formulere meg om hvor rar jeg syntes den er, så klarer ikke helt ordene å komme til.

Da vi var i Roma gjorde vi all sightseeingen på én dag fordi vi skulle videre til Asissi dagen etter. Etter flere timers vandring endte vi opp i Colosseum, og alt vi orket var å sitte oss ned og bare slappe av. Vi orket ikke å ta inn flere inntrykk selv om hele stedet runget av historie og endte opp med å gå tilbake igjen til hotellet etter å ha sittet femten minutter på en trapp.

litt opp ned, kan en si.

00100a02624a01715a

Jeg ser gjennom gamle bilder og finner det morsomt at bildene som man fikk på CD fra Japan Photo anno 2002 for det meste er opp ned. Det siste bildet vil jeg gjette på at det var jeg som tok, typisk meg med litt sånn kvasikunstneriske bilder med rar vinkel. Bilde nummer én er hytten, bilde nummer to er fra når jeg var i Provence og bilde nummer tre er fra når jeg var i en eller annen sær Norsk Spaniaby (dette kun for et par dager, så dro vi videre opp til Toulouse)

Kle deg ut!

frken einebr tar bilderadle samansvampebob spisertarzan
boogiefrken einebr blotter seg


For en herlig bursdagsfest det var i går. Som jeg sa, kom det kjapt ut bilder på facebook; disse tatt av René. Selv fremkalte jeg filmen fra mitt Rollei prego 90 i dag, og det var flere fine bilder der. Når jeg får somlet meg til å scanne dem, får dere se Elise som kledde seg ut som Eira, et pent bilde av The Joker, TarzanTorkild med einebærhatt (som forøvrig stod for underholdningen ved å ha en striptease til "Welcome to the Jungle") og en hel del mer. Tror forresten aldri jeg kommer til å glemme når Svampebob danser og synger til Abba. Underlige greier.

frøken einebær.

Jeg ble frøken einebær og hadde en stor einebærhatt på hodet og en glitrende jakke. Det er herlig å ha et kostymelager til råds når du trenger det (såklart ikke i mitt eget hjem, bare så det er sagt) Filmen blir fremkalt i morgen og jeg antar at noen i denne bursdagsfest vil legge opp massevis av bilder; kameraene florererte.
Til nå legger jeg bare ut et bilde av en hånd som er en giraff.

Se! En hånd som er en giraff!handartmm14

mangobart og mangosaft.

Dette innlegget skulle egentlig kun handle om hvordan jeg hadde spist en mango uten å grise i det hele tatt. Tidligere når jeg har spist mango har det blitt mangosaft overalt i ansiktet og på hendene og alt blir bare krøll, men i dag så hadde jeg fint kuttet den opp med min mangokutter også videre i små fine firkanter med en kniv for så og spise den med en kakegaffel. Jeg merket at dette var noe jeg ville dokumentere på min blogg og begynte å ta et bilde av mangoen som så fint var blitt spist. Men så utviklet det seg.mangofor all del ikke ta mangoen min
Useriøsiteten kommer over meg. Jeg begynner å spise på mangoen.
Jeg lager mangoen som ekstra øyer og begynner å ta bilde av dette, men det får ikke dere se.
mangobarten ikke helt p plass
Videre lager jeg en mangobart, men den vil ikke bli værende på overleppen min uten hjelp fra min hånd. Idiotmangobart.
mangobart
Men til slutt klarte den å bli værende der akkurat lenge nok til at et bilde ble snappet.

Jeg som skulle skrive et innlegg om hvor flink jeg var til ikke å grise og nå har jeg griset masse og det klør på øyelokkene og overleppen fordi at mangosaft gjerne klør litt. Jaja, en kan jo ikke få til alt i denne verden.

i dag ble jeg tatt for å være min mor.

min nesemin datamaskinmegleppestift og tusjer

Som "dørvakt" i en nabos 60-års lag, satt jeg i ettermiddag/kveld i et gammelt trehus, ikke ulikt mitt eget, nede i første etasje mens festen var i full gang i tredje. Jeg tok i mot gjestene med et spedt lite "hei, jeg er nabo og for tiden også dørvakt" og mens et dusin menn i 60 årene kom med små spøker om de måtte ha stempel for å komme inn eller om jeg hadde en gjesteliste, trodde fem av damene, uavhengige av hverandre, at jeg var min mor. Sant må sies syntes de at jeg holdt meg eksepsjonelt godt, men klarte fort å trekke slutningen at jeg faktisk ikke var min mor.

Til deres forsvar er jo min mor kun 34 år eldre enn meg. Nei, det er egentlig ikke til deres forsvar i det hele tatt, men mest av alt må jeg helt ærlig si det var heller artig å bli tatt for å være min mor av så mange, bare det ikke begynner å skje i andre sosiale sammenhenger.

Fortalte jeg at denne dørvaktjobben nok var en av de beste småjobbene jeg har hatt? Tilgang på en hel del god mat, blant annet en fantastisk blåbærpai, mens jeg basically satt i tre timer og så på Flight of the Conchords og tegnet.

True Blood



fdeatruebloodpage1

Alan Ball har gjort det igjen. Herreminhatt, Alan Ball har gjort det igjen. Vi befinner oss i Sørstatene, men også i en verden hvor vampyrer har kommet ut av kisten, og du kan kjøpe syntetisk blod på flaske. Det er galskap, men fra første minutt er du låst fast til skjermen.

Om du ikke vet hvem Alan Ball er (noe du egentlig virkelig burde vite) er han skaperen av blant annet Six Feet Under og American Beauty og han er, i følge min, og andres meget subjektive mening, helt fullstendig fantastisk som filmskaper. De siste fem minuttene av siste sesong av Six Feet Under er og blir det største innen tv og film jeg noensinne i mitt liv har sett.

hva skal jeg være?

Om jeg hadde hett Katrine ville jeg vært kaffe, om jeg hadde hett Baltasar ville jeg vært bartejente, om jeg hadde hett Laura ville jeg vært lampeskjerm og hadde jeg hett Geir kunne jeg vært giraff. På fredag skal jeg på fest hvor jeg skal kle meg ut som noe som begynner på mitt navns forbokstav, nemlig E.

Hva søren skal jeg kle meg ut som? Har noen noen tips?

278237castros widow
imageselektriker5621

ensom ulv? enke? einebærbusk? elektriker?



pastiller

ekstra pastiller

Pastillene ligger i mamma sin nattbordsskuffe sammen med de eteriske oljene. Når jeg var liten fikk jeg én pastill hver kveld akkurat idét jeg hadde krøpet til sengs, og enda husker jeg hvordan lakrispastillene hadde en liten ettersmak av eteriske oljer, nærmere bestemt grapefrukt, appelsin og bergamot. I dag åpnet jeg opp skuffen igjen, tok en pastill og kjente igjen den lille ettersmaken av eteriske oljer.

sommar.


sommar

Ho trur aldri ho kjem til å gløyme korleis sola, på veg ned, skin i håret til sidemannen. Nokre få augeblink kjennast livet, universet og alt mogleg så enkelt. Ho har ikkje lyst til å vere realist og tenkje at dei aldri kjem til å sjå kvarandre igjen, sjølv om ho veit det er sanninga. Nei, ho berre smilar vidare og tar ein ny slurk av flaska. Er det ikkje det sommaren handlar om?

under vannet på tredvetallet.

2hp1ve0

2md52ea8vn7g115g5y5i241uhkl

Hvor fantastiske er ikke disse bildene? Undervannsfoto på tredvetallet var noe for seg. Hentet herfra

theplug

Jeg vil vise dere en nettside og den er så fin at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Nå har jeg lenge prøvd å artikulere hva det er jeg liker, hva theplug går ut på, men jeg gir bare et par bilder og en oppfordring til å ta en titt. ps. det er verdt å gå gjennom alt.

flier5closeupstrangerphotosbench2

Good afternoon,
I attached this camera to the ben
ch so you could take pictures. Seriously. So have fun. I'll be back later this evening to pick it up.
Love, Jay / The Plug


Fra når han lagde et hemmelig rom.
fort06
fort03
Hva skal jeg gjøre med masse, masse oreos?
spurte theplug sine lesere og her er hva leserene fikk ham til å gjøre.
oreo07
oreo10
oreo09


Alle bilder hentet fra the plug. Takk fine mannen for at du gjør så mye fint.

om å bake scones.

melet er silt kokken er klarsmret ligger i meletde er i ovnen de leverjeg ser mine sm gjre seg klardamdida scones gjr meg gladog her str de og godgjr seg stingene

neimen dette s godt ut folkens

Regnet bøttet ned utenfor og jeg bestemte meg for å ha en dag i mitt hjem. Hvorfor da ikke bruke litt av denne tiden til å bake scones? spurte jeg meg selv i et husmorøyeblikk og ved hjelp av noe populært kalt verdensveven, fant jeg frem en oppskrift og begynte. Oppskriften jeg brukte, folkens, fant jeg rett her, og jeg kan trygt anbefale deg å lage den.

Klart kunne jeg nå holdt en lang tirade om hvor vanskelig det er å lage scones, bare for å virke imponerende, men faktum er at det er såre enkelt. I dag hadde jeg kun rosiner i - det var jo tross alt første gang jeg lagde scones, men ved en senere anledning kommer jeg nok til å putte både det ene og det andre i mine scones (du kan velge å legge mye i uttrykket "det ene og det andre", og jeg velger å virke mystisk (og muligens litt freaky) ved å verken avkrefte eller bekrefte noe.


Hva ville du hatt i dine scones?

dublin

pennene ser p utsikten
pennene mine ser på horisonten og tenker på livets underfunderligheter.
solen skinner p megutterly butterlypalmereg tittar p horisonten


I Dublin (eller Skerries hvor jeg strengt tatt oppholdt meg mesteparten av tiden) er det veldig flatt. De har smør som heter Utterly Butterly og kaker med Hannah Montana og svampebob firkant på. Det blåser endel og en hage er ikke en hage uten en palme. Nå er jeg hjemme igjen.

hus.

ta foto0984
ta foto0986ta foto0992
ta foto0994ta foto0995ta foto0996ta foto0988ta foto0991ta foto0990

Mitt hus det er veldig, veldig fint. Det er fullt av farger og det er fine farger og utenfor er det fine blomsterbed og masse brostein.

Jeg fant, jeg fant

2757898997aff71d3d99o

Et bilde av meg selv fra Øya (på Los Campesinos! konserten) på den store verdensveven tatt av herr Eirik Lande som jeg nok ikke vet hvem er men som jeg likevel valgte å stjele et bilde fra. Hun bak meg så veldig glad ut forresten. Jeg òg, egentlig.


For å opptre korrekt i forhold til opphavsrett og slikt finner en bildet her

sett gjennom kameralinse

ta foto0977ta foto0978ta foto0967ta foto0969ta foto0975

Del to i serien "Eira finner fint kamera men har ikke penger til film" ser dere nå bilder tatt gjennom kameralinsen til et Rollei b35.

et kamera

ta foto0903ta foto0951ta foto0947ta foto0954ta foto0908ta foto0932


Da min mormor var i USA en gang på 70-tallet kjøpte hun et Rolleikamera til min mor og nå er det mitt. I mangel av film (for øyeblikket) tar jeg heller bilde av meg selv med kameraet. tjohei!

Første skoledag var forresten herlig. Jeg liker skolen, jeg.

en hyttetur

jentene ved bordet

ida ute

ida gjennom fettete vindu

miriam med delvis skummelt blikk

Åtte stykker som i elleve år har vært en gjeng dro i går på en hytte på Askøy. Vi hadde det fint og merket det var lenge siden vi hadde vært alle sammen sammen. Vi lagde masse vafler og spiste god grillmiddag for så å dra hjem igjen neste ettermiddag. Dette er siste dagen av sommerferien 2008. Underlig.

jeg er i speilet, speilet er meg.



ho svevar i lufta

h fargar


Jeg spiller gitar om lys som aldri går ut og at en må reise seg opp med nevene og om stjernefulle netter. Også tar jeg bilder av meg selv i et 10 ganger forstørrende lommespeil som lå og slang.

en sniktitt på et brev.

brev en sniktitt

Dette brevet er til Frode (om du leser, Frode, så håper jeg du tilgir at jeg viser en liten del av brevet jeg sender til deg)
Jeg gleder meg til det kommer i postkassen til Frode. Jeg liker så godt brev, jeg.


(om noen vil få et brev fra meg og sende et tilbake, så må de bare si ifra)

Jeg, meg selv og mitt skjørt.

eg og skjrtet mitt


eg har eit skjrt p hovudet eg

autoritr

Jeg har et nytt skjørt, jeg. Det er et prinsesseskjørt og minner meg om da jeg gikk rundt i Oslos gater da jeg var fire år med komplett prinsessekostyme en novemberdag. Sølen krøp lengre og lengre opp det lange, rosa tyll/"silke" skjørtet og jeg svevde på skyer. Jeg vil nok gå litt langt om jeg sier at jeg svever på skyer i mitt hvite skjørt, men jeg gjør mye annet rart.

I går (vel, teknisk sett i forgårs) møtte jeg Mariell og Jostein. Åh. De er så fine at dere ikke vil tro det. Jeg (og Line Aurora, du vet det bare ikke ennå) skal opp til Sandane og besøke dem en gang i september. Jeg gleder meg allerede.

Siden sist har jeg også rukket å bli søtten år. Nå er jeg voksen, dere. (nei) Tjohei, nå er klokken masse og jeg har spilt gitar og nå skal jeg legge meg. God natt!

OSLO

bilde 282bilde 278

Jeg drar til Oslo.

Om du ser meg si "hei!"

Om du ser meg på bursdagen min på fredag si "gratulerer med dagen! "

Sthlm

tegner p stringp broen
Vi bodde rett der med båten. Fantastisk.
synne spiser p muggen
Synne spiser et smørbrød på Muggen i Slussenmeg p muggen
dsc0015
eira tegner

atter en gang i Strandebarm.


<a href="http://www.bloggkoll.com/blogg/27684/eira?claim=ajwszq5dzt9">Följ min blogg med bloggkoll</a>
eira leser
Jeg har vært i Strandebarm. 

Jeg har lest aviser og bøker og tegnet og skrevet brev og hørt på musikk og sunget høyt om du og meg og dansing mens jeg gikk langs veien.

utsikt

ftter p stranden
Jeg har sittet på stranden og sett ut og hørt  på Frank Zappa synge om Montana og om tanntrådbusker. Takk Frank Zappa. 
ta foto0835

ta foto0842

ta foto0856
Også drar jeg hjem igjen. Takk for turen, Strandebarm.




Jeg drar på hytten.

jegskyterdegmedminsko1
Og skyter deg med min sko. 

Meg med blomst.

tristmedblomst
Jeg har en blomst på rommet mitt. Her er jeg med akkurat den blomsten. På rommet mitt. 

Bergenkveld

de gr

bergen

Borte bra, men hjemme best sies det, og jeg må nesten si meg enig. Jeg elsker å være på reise, men det er noe helt eget med å komme tilbake igjen til Bergen og gå turer i sentrum sent på kveld. Fine, fine Bergen. 

En liten Eira

liten eira
Jeg ble født 8. august 1991 klokken 8.45 på et teppe i et hjem som enda er mitt hjem (men ikke med samme teppe) 
Jeg hadde store øyne, de regelrett poppet ut av min skalle (som du muligens ser på bildet) og når jeg ble litt større gikk jeg rundt med et nøkkelknippe som jeg hadde fått av mamma og prøvde å låse opp alle dører på min vei. 

Når ble du født og har du en slik historie om da du var liten som alltid blir nevnt?


(nå føler jeg at jeg litt vel driver med kommentarfrieri, men jeg vil virkelig vite små fine historier om da folk var små) 

Jeg danser

hey1

fingerdans1

fingerdans

Etter å ha stått opp klokken halv tre og fått en god natts søvn for første gang på en god stund fikk jeg plutselig en ånd over meg og begynte å danse rundt med Los Campesinos (You! Me! Dancing!) på stereoen. Det er så herlig befriende å danse; du kan være helt i din egen verden og virkelig være i musikken. Ah. Dette er nok en post som er preget av at jeg enda ikke helt har kommet meg opp på normalt nivå når det kommer til kommunisering med omverdenen, jeg er ennå litt omtåket (og befjamset, men det er jeg egentlig til enhver tid)

Sthlm.

treklem
Har du noensinne klemt et tre? 

caf string

kaf string

brev

postkort

postkortfrasverige


Stockholm var fantastisk. Nå er jeg syk mye grunnet et konstant underskudd på søvn siste to ukene men for en fin tur jeg hadde! Her ser du mest bilder av postkortene og brevene jeg lagde men flere bilder og tanker vil kanskje komme når min kjære venninne Sunniva kommer seg tilbake igjen til Bergen med 800 bilder fra turen. 

Jeg syntes alltid det er rart å komme hjem i den forstand at du i løpet av det neste døgnet tenker at du bare for x antall timer siden var et helt annet sted. At det er 24 timer siden jeg satt på felleskjøkkenet på Chapman og spilte Gin Rummy (tapte så det sang) er nesten uforståelig men samtidig en selvfølge. 

Nå skal jeg sove, god natt. 



Tilbake på kafé

dsc0028
I dag møtte jeg Hilde (under) igjen, det var fullstendig herlig. Også satt jeg i fire timer og skrev brev på kaffekompaniet; pur lykke! 
dsc0384


I morgen drar jeg til Stockholm med et par venninner og jeg gleder meg. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg. 

Har dere noen gode Stockholmtips til meg? 

Den er med meg

bilde 1
når jeg gjemmer meg
bilde 53
når jeg danser
bilde 106
Når jeg burde ha sovet
bilde 154
Når jeg er  med venner
bilde 241

Når jeg leser (opp ned)bilde 381
Når jeg er farlig
bilde 353
Når venner av meg er farlig
bilde 6
I mine litt mer dype øyeblikk (hva tenker jeg på?)


Takk for MacBook.

Herreminhatt.

ta foto0675

Først av alt; se på de store fingrene! Jeg syntes det var ytterst besynderlig å se dem her på skjermen. Boplass på Skral er ordnet ( jeg skal bo i huset til pappaen til kjæresten til en som jeg kjenner sammen med diverse andre) og da er det bare å glede seg til å jobbe 24 timer på  48 timer og høre diverse herlige band.

Over til litt rarere nyheter; plutselig i dag da jeg logget på min msn så hadde jeg ingen kontakter i det hele tatt. Zero. Så kom det åtti stykker jeg allerede har hatt på listen, men det mangler hundre. Jeg sitter her og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for selv om ikke akkurat msn er mitt liv, mitt alt, så er det nå greit å ha. Men tanken på det å finne ut hvilke hundre som mangler og begynne å adde alle disse? Grøss og gru. 
Forstår noen hva som har skjedd her?

en sommerfugl i håret og et lite problem

ta foto0740

I dag har jeg hatt denne store sommerfuglen i håret.

Jeg har et lite problem; jeg skal jobbe som frivillig på Skral festival i Grimstad, og skal sove på frivilligcampen. Mitt lille problem er det at jeg ikke har telt. Jeg har kanskje en sovepose. Men jeg har en tro på at jeg ved å ha en positiv innstilling til dette problemet vil fikse det. Det er ikke et ufikselig problem. Jeg tror neppe at ufikselig er et ord men det er ikke mitt problem. 

Skal du på Skral Festival i Grimstad? 

svart-hvitt

ta foto0742
Dette er litt av stuen på hytten. I stuen har vi en liten tv fra nittensøtti. Den er virkelig fra nittensøtti. En minimal svart-hvitt skjerm viser til tider det store mangefoldet av serier en ser på NRK1. Det er en helt fin tv for denne lille hytten og det jeg liker best av alt med den er at en ser alt i svart-hvitt. Det er rart hvor fort det blir helt naturlig for deg å se nyheter i svart-hvitt. 

For å illustrere denne overgangen for dere, mine kjære lesere, viste jeg dere først et bilde av litt av meg og min stue i farger, for så å vise den i svart-hvitt. Slik ville stuen sett ut om den hadde vært inne i den lille tv'en. La oss virkelig håpe at stuen min aldri kommer inn i tv-skjermen. 

ta foto0742e

Forbløffende, ikke sant? 

beina går avsted.

ta foto0616
I min lille svarte kommer det frem setninger som jeg ikke helt vet hvorfor kommer frem. De bare popper opp i hodet mitt og jeg skriver dem ned. Den seneste;

 å vifte med foten er ikke det samme som å ha foten på vift.

Sant nok.
ta foto0617

(ikke glem) å danse

n6092413791826903271

Jeg kunne danse danse og jeg veddet på at du så bra ut på dansegulvet mens Satan sa dans! jeg pleide å danse med min far men var glad bare jeg kunne danse med deg og jeg sa dans med meg og vi danset sammen en spøkelsesdans og jeg hvisket at en dag danser du for meg New York by. 
Dans til musikken sa du men jeg sa at jeg heller vil danse med deg. 
Sally kan ikke danse sa Lou men Sufjan ba meg danse til alvedansen. 
Frank stod i et hjørne og sa at jeg skulle ta av meg klærne når jeg danset og det ble min siste dans. 



Jeg gleder meg til å danse på Skral og i Stockholm og i Oslo og når jeg kommer hjem. Klarer du å finne de godt gjemte sangene i denne teksten? (tenk på det som en særs vanskelig Mikke Krim)

Hei, her er jeg

ta foto0698


Hver sommer når meg og min mor kjører ned til Høvåg spiller vi på et eller annet tidspunkt en DeLillosplate. Det får meg hver gang til å fundere over hvor godt de får sanger med norsk tekst til å fungere. Gjennom sommeren hører også min mor på radio døgnet rundt, og da får vi med oss en hel del sanger med norsk tekst som egentlig aldri burde ha vært laget. Kjærlighetssanger på norsk kan være banale så lenge de har en ny vinkling. Et eksempel på dette kan være hvordan Lars Lillo Stenberg synger om hvor fint det er at han ikke husker lukten av hennes lyse hår og at han ikke engang husker at hun sa hun elsket ham. 

Det er tydelig gjennom denne sangen at han ikke er i nærheten av å ha glemt henne, men ved at han innbitt synger om alle de små detaljene ved henne som han ikke husker, så blir det en sjarme og noe helt eget som jeg ikke tror han kunne oppnådd om han hadde sunget sangen på engelsk. Hvis han derimot hadde laget en sang om hvordan han savner hennes lyse hår og at hun sa at hun elsket ham, så blir det bare enda en dårlig kjærlighetssang og når den at på til er på norsk skjærer det i mine ører. 

DeLillos kan til og med tillate seg å nødrime heftig. Når han synger om paret som står ved porten der han bor og kysser, rimes "Hvem da?" med "jenta" og utrolig nok funker det som en kule. Vel, jeg blir i hvert fall sjarmert. Sangen slutter uansett med at jenta en kveld står ved porten alene. Da kommer Lars Lillo Stenberg som "har ingen jente selv, lengter etter kyss og stell" ut og han sier hei, her er jeg! også står de der, de to, ved porten der han bor. Ved porten der han bo-o-or.


Et spørsmål: 

Hva syntes du om sanger med norsk tekst kontra engelsk tekst? (og da snakker jeg så klart om norske artister) 

min lille svarte

ta foto0722
ta foto0723
ta foto0724ta foto0727ta foto0730

Jeg har fått meg en liten svart bok. Den er over halvskrevet allerede selv om jeg kjøpte den for litt over en uke siden. I den er det brev, tegninger, tanker, deler av drømmer, dagsoppsummeringer og huskelapper. 
Dette er min lille svarte.

så blekket spruter

ta foto0695
Eira i rollen som anonymeira. 

Jeg skriver i vei så blekket spruter, jeg skriver brev, jeg skriver små ting inn i en selvlaget kalender, jeg skriver ned hvor mange stater i USA jeg kan, jeg skriver ned bruddstykker av drømmer som kommer til meg i løpet av en dag, jeg skriver tullball på fransk, jeg skriver ned adressene til brevvennene mine, jeg skriver. Hvis du vil at jeg skal skrive til deg kan du bare si ifra. Si hei, skriv til meg! så tror jeg at jeg skriver til deg. 

ta foto0720

Her er brevet til Kristine. Jeg ville ikke legge ut adressen til Kristine til gud og hvermann, så en blokk fra pennyklubben (underlig egentlig, for jeg var aldri medlem) ble en beskyttelse. Inne i pennyklubblokken stod det flere tanker og dikt fra når Eira var Eira i 4b. 

"Eira i 4b skal være i 4b (...) Jeg tror det er dønna kjempe kjedelig og vi skal høre på en mann som skal synge bergens sanger og på de bergenssangene vi kan så må vi synge med men Ærlig talt tror voksne på skolen at det er gøy for oss som går i 1-2-3-4 Tror de det er gøy for oss at en eldgammel mann som skal synge bergenssanger..."

"Guttene er gale etter Pokemon tenk hvor mange penger de har sløst bort på pokemon produkter Jeg tror at Pokemonlagrene får flere millioner dollar hver dag men det er jo fordi nesten hele verden..."

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke husker noen av episodene. Ikke minst dette med de eldgamle mennene og bergenssanger. Tror min misnøye med Pokemon er fra tiden etter guttene konstant lurte meg og byttet til seg mine kule kort med deres kjedelige kort. Uff.


Hva Eira gjør i Kristiansand



ta foto0693¨
Prøver å finne det perfekte stedet å sitte mens hun skriver og leser. 
ta foto0687
Ser verden på skrå mens hun leser bok etter bok på sengen.
ta foto0696
Tar bilder av bein med solbriller på kamera
ta foto0697
Tar bilder av bein med solbriller på fanget

Tar bilder av vei med...
ta foto0700
...og uten solbriller
ta foto0699


Og hun har fått mobilt bredbånd på hytta, tjohei! 

Og hun skal jobbe som frivillig under Skralfestival i Grimstad. Det blir kult!



Og jeg drar.

n66103005513960442374

Tror nok ikke det vil bli noe blogging på over to uker nå; drar til hytten min omtrent uten internettforbindelse. 
Vi snakkes! 

St. Hans



n66103005513960432117

n66103005513960462898

n66103005513960473197

n66103005513960534876

n66103005513960493717

n66103005513960524601

I går var jeg på flere kafébesøk (en stor overraskelse der ja) men også oppe på Mulebanen sammen med mine gode venner Hilde og Remi og så på Naboo (tidligere Fake Supreme, Makaroni og 5th Wheel (bestem dere!) ) and they played mighty good. Jeg som den aspirerende dog lite gode fotografen som jeg jo er, tok likegodt litt bilder med Hildes speilrefleks. Tjohei!

Kaffekompanisavn

n6610300551396041155ssss
 
I morgen drar jeg til hytten min i Kristiansand. Det kommer til å bli veldig koselig, rolig og fint,  men et lite kaffekompanisavn kommer til å komme snikende, det er helt sikkert. På kaffekompaniet er det en helt egen ro, og er definitivt det beste stedet å skrive brev på. 

Den gang da

n61777021610008035288
Rare bilder dukker opp på facebook til stadighet. Da jeg var liten var det tradisjon å kle seg ut, ha dukketeater eller bare en forestilling for foreldrene. Denne dagen var vi Zorro. Det ser du så klart på snurrebarten og skjeggstubbene i pannen. Ja, og ikke minst regncapen. 


Vær i vei

i parken


Jeg minnes tiden da det faktisk var fint vær og en kunne sitte ute i varmen. Nå når man endelig har helt fri har høstværet sneket seg  på. De to siste dagene har jeg jobbet som frivillig på grasrotfestivalen i Nordnesparken og til tross for ytterst dårlig vær og ekstremt lite besøkende hadde jeg det utrolig trivelig. Håper at det blir noe av til neste år, men da med et par små endringer og forhåpentligvis litt bedre vær. Nå skal jeg fortsette å rydde mitt rom. Så interessant og overflødig var dette innlegget. 

like eller ikke like.like.

Jeg liker når jeg leser hele natten i en bok som er fantastisk.
Jeg liker lyden av fyllepennene mine når de skribler på papir. 
Jeg liker å være oppe om natten. 
Jeg liker grønn farris. Og kaffe. Masse kaffe. (ikke all kaffe) 
Jeg liker vafler. 
Jeg liker å sitte i parker.
Jeg liker  å sitte på kaféer.
Jeg liker når jeg har lakkert neglene helt perfekt. 
Jeg liker å komme inn på en kafé også sier noen"Hei Eira!"
Jeg liker at noen sier "Hei Eira!" 
Jeg liker å høre på musikk. 
Jeg liker å spille gitar. 
Jeg liker kanel. 
Jeg liker ordet drømmer. 
Jeg liker drømmer. 
Jeg liker at når jeg sier ordet like i hodet mitt mange ganger mister alt mening. 
ta foto0677
Jeg liker at jeg kan ha med et bilde av min finger på et innlegg om hva jeg liker selv om det ikke har noe med fingrer å gjøre. YES!
Jeg liker å jobbe som frivillig på Grasrotfestivalen. 
Jeg liker å skrive ned ting jeg liker. Mhmm. 
.

skyggen Eira

ta foto0666


ta foto0668

ta foto0663

ta foto0665

ta foto0671

ta foto0667


Hva en vegg kan gjøre med deg. 

parkbilde / leopardmann

eira sitter

Dagen i dag har vært fin. Jeg har vært på biblioteket og lånt tusen bøker. Vet du? Nå overdrev jeg. Jeg lånte bare to bæreposer fulle med bøker. Jeg er fornøyd med mitt bokutvalg (tusen takk for boktips fine lesere) og etterpå dro jeg på kafé, noe som i og for seg nok ikke er spesielt overraskende. Ovenfor er det enda et parkbilde av meg. Det blir tatt mange fine bilder i parken. 

Noe annet man ser i parker er folk som kler seg stygt. Middelaldrende menn i leopardskjorter er alltid fint. Om du leopardmann 45 Bergen ser dette bildet av deg, så var jeg faktisk ironisk når jeg sa at det var fint med middelaldrende menn i leopardskjorter din skjorte var mer en desperat søknad til motepolitet. Søk hjelp.  Takk for meg. 

mann med leopard

Kaffekompaniet

dsc0015

Kaffekompaniet er et fint sted, det. 
Nå har de også malt veggene sine lyseblå. 
Dét er fint det. 
Hilde er òg fin. Mhmm.

Bokvenn

skyggen

Hver sommer drar jeg ned til hytten på Sørlandet (på Høvåg, om du skulle lure) og med meg har jeg hver sommer et par tusen sider med lesestoff. To-tre uker på hytten er den perfekte anledningen til å fullstendig fråtse i fantastiske setninger og nydelige historier. Hvert år har jeg flere bøker jeg leser om og om igjen, men i sommer så har jeg lyst til å få nye bokimpulser inn. 

Så mitt spørsmål går som følger:

Har dere noen gode boktips til meg? 


HeiMathieuMathieu

ta foto0650ta foto06481ta foto06471ta foto0652
Himmelen er så fin. Spesielt når det er sent på natt og du kommer hjem og det er dugg på vinduet ditt. 

Jeg vasker i vei på min tidagers jobb, tar i mot turister som oftest er koselige. I dag kom det to venner fra Frankrike. Da de hilste på meg sa begge to Mathieu. 

"Enkelt å huske" sa de og smilte. 

"Joa" sa jeg og smilte tilbake. 

solParkSolpark

   
n66103005513367393184n66103005513367568935   

Jeg liker å sitte i parken med gode venner. Jeg liker å få brev. Et brev fra Mariel kom i dag og det gjorde meg glad. I går lærte jeg meg å spille gitar og nå kan jeg spille Vem Kan Segla og I Am The Walrus. Mer òg, men det lar jeg være å nevne, det er tross alt ikke relevant. tror jeg. Men nå må jeg løpe fordi jeg skal vaske, men jeg kommer tilbake, tjohei.


Hvor skal du i sommer? 

De blodrøde Azalear

ta foto06320
Er det bare meg eller var boktitlene mye kulere i gamle dager? De blodrøde Azalear er en nok en bok som jeg skal sjekke opp i sommer. 
ta foto0635
Marie Louise Reventlow var blitt tegnet ganske heftig i, og det var det sannelig meg et kjærlighetsbudskap der òg. Hvem er min fars tidligere romanse, denne Else? Ikke vet jeg. Men gjett om dette vil bli et samtaleemne. Det er så rart å se på ting som har blitt gjort og skrevet for type 50 år siden. Det virker ennå så nytt der på papiret, som om det nettopp skjedde. Ikke vet jeg om det ble noe mellom min far og denne Else. Kanskje det hele bare var en spøk fra pappa sin lillesøster?  Tid er sannelig meg et rart begrep. Hm. 

altmuligboka for gutter
Altmuligboka for gutter
Jeg leste faktisk litt i denne, og ikke bare var det morsomme matematiske gåter, det var òg 10 sider om frimerker og hvordan du best kan bevare frimerker. Dette skal nileses i sommerferien, det er sikkert og visst. 

ta foto0497bbb
Og det er slik jeg ser for meg at jeg på mine eldre dager med mine eldre briller og snurrebart (?)  sitter og leser i en bok om de blodrøde Azalear, og om andre minst like spennende ting. Litt brodering, strikking og reising rundt om i verden gjør jeg i bokpausene. Jeg vil bli en fin gammel dame. 


Strandebarm

utsikt
Utsikt

saua
sauer som bråker og spiser så mye at bjellene rister som bare dét.


Jeg har hytte i Strandebarm. Om du ikke vet så mye om vestlandsk geografi ( fy og skam) så ligger Strandebarm i Hardangerfjorden, og er et sted jeg liker veldig godt å være. Flere av mine venninner har hytter rundt om, og forteller til stadighet* om hvor irriterende det er at de er nødt til å være med på hytten. Mitt problem er heller det motsatte, jeg blir lei meg fordi at jeg ikke tilbringer nok tid der. Såklart ville det vært noe annet om jeg bodde i Strandebarm. Det kan jeg ikke si at jeg tror at jeg ville ha likt, jeg er nemlig født og oppvokst midt i en by, og liker det veldig godt slik. Uansett, poenget i dette innlegget er nok ikke mine følelser omkring bylivet versus landlivet (dog et slikt innlegg nok sikkert kommer en gang) poenget er nemlig at jeg har vært i Strandebarm i helgen, og det var herlig! 

Jeg gikk på bensinstasjonen og kjøpte en is**. Der oppdaget jeg at bensinstasjonen, som er et møtepunkt blant strandebarmiske ungdommer når kvelden kommer, har blitt omformet til Best Butikk, fått dagligvarer, åpent til 22.00***og type fire ansatte samtidig. Litt sjokkert beveger jeg meg vekk fra bensinstasjonen og tenker på hvor varmt det er, hvordan isen så fort blir spist opp og hvor kule sauer egentlig er. Faktisk så kule at jeg måtte stoppe opp å ta et bilde av dem der de spiste så heftig at alle klokkene (bjellene?Jeg er så bymenneske at jeg ikke en gang klarer å navngi hva de jævla sauene egentlig har rundt nakken) klang som bare dét. Også det faktum at de oppholdt seg i en klynge og ikke i skyggen var litt besynderlig. 



*muligens en overdrivelse fra min side om noen av dere som jeg refererer til som mine venninner og som leser min blogg og føler dere indignert.

** for spesielt interesserte var det en is kalt Sorbetto. Den smakte bringebær og ble varm. 

***!!!!! ( så overrasket ble jeg over åpningstiden at jeg velger å bryte grammatiske regler. Noe jeg ikke gjør til stadighet)




I NESTE INNLEGG
ta foto0633
Eira (16) fant bøker som hennes farmor, Berit (nå avdød) har lest en gang for utrolig lenge siden. Ikke bare vil det i neste blogginnlegg være et gjensyn med bøker som De blodrøde Azalear og Lillemor V. Hannings blindebukk, det er også i boken Marie Louise Revenflow - af kaptein Schmettovs papirer et bevis for en tidlig romanse. Hvilken romanse kan det være? Følg med. 

Intriguing. 



Hattifnatter som lusker i busker.

p1010049


Dette bildet har alltid fascinert meg (vel helt siden jeg tok det) Plutselig gikk et nokså random bilde av grillen på hytten min over til å bli en slags sci-fi film fra gamle dager. Se for deg små rommenn inne i grillen; endelig har de kommet seg til jorden som har blitt til et eller annet brunt samfunn. Men mest av alt, tror jeg egentlig at jeg er trøtt, og når jeg er trøtt skriver jeg i vei uten stans og uten selvkorrektur. 

Jeg har et dokument som ligger i dokumentmappen min på min mac som heter "bussen glir avgårde over marken". Der er det en del rare tanker fra min side. jeg snakker om hattifnatter som lusker i busker og busser som glir. Egentlig kunne jeg lett sett for meg at det er en del hattifnatter som lusker på dette bildet her. For når man lusker blir man jo ikke sett. God natt. 

Faktisk så ville jeg bare si en ting til og det er at grunnen til at grillbildet er på høyre side av bloggen er at det var på høyre siden av bloggen at jeg følte at grillbildet hørte hjemme. Der skapte det en egen verden. Det likte jeg. Jeg er som sagt trøtt. 

Og plutselig fikk jeg en tvilling

tvillinger

Hva photoboot kan få deg til å innse! Plutselig kom det en til Eira inn i kameraet, bare på den andre siden! Etter en forholdsvis lang samtale fant jeg ut at hun faktisk er... ett hundre prosent lik meg. Underlig. 

Det er forresten streik på skolen min. Tjohei! I morgen så har jeg to timer fransk og begynner klokken ett. Ett nytt TJOHEI for det. Nå skal jeg på nytt ut i solen for å skrive diverse tekster på nynorsk. Jeg gleder meg (nei)

Solhelg

sarai sitter
Meg og Sarai spiste frokost på benken og satt der i et par timer. En slags reprise av tidligere soldager med fine farrisglass og hjemmelaget Chai Latte. Det er koselig å sitte i solen. 

ta foto0625

En liten oppfordring til brevglade lesere, dette er et ferdigskrevet og snart sendt brev (hei Mariel) som faktisk er en reise i tid og rom; en helt ny brevopplevelse. Jeg kan være litt treig til tider når det gjelder kreative ting. Jeg syntes det er gøyalt og driver fantastisk med det en liten stund for å så fullstendig glemme det. 

Det er festspill i Bergen for tiden, og på lørdag var jeg og så på verdensteateret sin forestilling Louder, og jeg må ærlig talt si det at det ikke akkurat var en forestilling som ga meg mye. Etter en time fylt med diverse høye lyder og et i og for seg interessant rent visuelt bilde, satt jeg igjen med en følelse av absolutt ingenting. En ordentlig god teaterforestilling gir meg bilder, berører meg og får meg til å tenke eller bare å bli helt satt ut. Louder gjorde ingen av delene, jeg mislikte den faktisk ikke en gang, stilte meg bare ett hundre prosent likegyldig. Okay tenkte jeg da forestillingen var ferdig og dro opp på grand prix kveld sammen med et par venninner. Frankrike sitt bidrag, Divine av Sebastian Tellier var herlig mens Russland var... vel, hva jeg forventet meg av en ordentlig dårlig Grand Prix låt. 

Som datter av en regissør og dramatiker så har jeg gjennom hele livet mitt sett mye teater, og mye av det har virkelig vært dårlig teater. Men når teater først fester seg ved deg, når teater først når deg, da når det deg (i hvert fall meg) mer enn noen annen kunstform. Under de forrige festspillene så jeg en teaterforestilling som inspirerte meg på så utrolig mange måter; nemlig det ungarnske teaterensemblet Krétakör sin oppsetning av Chekovs "Måken". 
Da jeg kom ut fra teatersalen etter tre timer, visste jeg helt ærlig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg visste ikke om jeg skulle gråte, le eller tenke, og hele resten av kvelden gikk jeg rundt med en egentlig ganske tom følelse. Jeg var et hundre prosent satt ut av hva som hadde skjedd på scenen den kvelden, og kunne rett og slett ikke gjøre annet enn å sitte apatisk i sofaen min. Krétakör har kommet tilbake til festspillene i år, denne gangen med forestillingen "IS" av Vladimir Sorokin. Her et litt om forestillingen sakset fra festspillenes hjemmeside:
"I Is blir Moskvas blonde og blåøyde innbyggere kidnappet og hakket i brystet med hammere av intergalaktisk is. Angrepene utføres av sektmedlemmer som i et apokalyptisk prosjekt har som mål å samle de 23 000 menneskene i verden som har evne til å tale med hjertet."
Det ser, vel... interessant ut. Men teaterensemblet er nå i hvert fall det beste jeg noensinne har sett.

Hvilket forhold har du til teater? 

 

 

 


Jeg satt på trappen i dag igjen, jeg.

eira sitter p trappen igjen


Jeg satt på trappen i dag igjen, dog ikke i disse klærne, og med en litt lengre pannelugg. Jeg har funnet ut at trappen er et av mine favorittsteder å være for tiden. Det er en fredelighet og en ro på trappen min, samtidig som jeg enda ikke føler meg direkte alene, det er hele tiden folk som går forbi både ovenfor og nedenfor meg. Menneskene snakker og ler ovenfor og nedenfor meg, og det gjør meg glad at jeg kan ha en viss tilknyttning til dem uten å måtte se dem eller ta stilling til dem. De bare er der. 

I dag var det også ekstra koselig, for mens jeg satt der på trappen og hørte på Miles Davis, drakk farris av et fint glass og leste Douglas Adams, kom flere av mine gode venner en etter en og satt seg ned med meg. Det var noe utrolig fint og fredelig der vi satt på trappen i solen, det gjorde meg glad. Videre gikk vi på Chillout (en flott kafé i Bergen) og satt der en god stund. Det gjorde meg egentlig òg glad. Jo, også kan jeg jo gjøre som alle andre bloggere og fortelle om eksamen; jeg kom opp i engelsk skriftlig. Noe som i og for seg er greit nok. Jeg hadde en tro på at jeg ikke kom til å komme opp i noe, ikke vet jeg helt hvorfor, men slik gikk det nå ikke. Det ordner seg nå til slutt.  

Visste du at om man tegner en liten turkis bart på fingeren og holder den rett under nesen og rett over leppen, ser det ut som man har en liten turkis bart? Det er helt sant, jeg lover. 

søttende mai da er jeg glad

n74063103012005937296
Jaran liker å ta bilder av meg når jeg snakker (why oh why?)
n74063103012006174059
Kvinner for komplimenter er min nye store kampsak. I år var vi 50 stykker i paraden!  Søk på Kvinner for komplimenter på facebook og bli med i gruppen!
n74063103012006277028
Konsert i Nordnesparken
n74063103012006307924
Meg og Ida i Nordnesparken

Bilder av Jaran (og jeg klarer da tydeligvis ikke å linke til hans blogg på min fine mac, men om du ser på siden er det link til hans blogg der)

Jeg hadde en fullstendig nydelig 17. mai omgitt av veldig gode venner og med tidvis herlig vær.
Tusen takk for en fantastisk dag, alle sammen! 

Jeg sitter på trappen




ta foto0614
 Jeg sitter på trappen og her er en del av hva jeg ser
ta foto0611
Jeg sitter på trappen i en shorts funnet i mamma sitt klesskap. Den er fin og blomstrer. Når været er fint og man sitter på trappen og ser utover fine ting med en fin blomstrete shorts, da er alt fint, da. 



og nå skal jeg drikke kaffe i solen

ta foto0464

Også selvfølgelig gjøre matte. Kremt. Jadda. 

je suis un croissant bleu eller franske ord og fullstendige kvadrater


ta foto0484bl

Tidligere denne uken var det bare lyden av tung pusting og surkling som gikk rundt i hodet mitt. Nå er det erstattet med franske ord og fullstendige kvadrater. Det er tentamentid og jeg gleder meg til den blir ferdig.Eller gjør jeg virkelig det? Faktum er at jeg (i hemmelighet, og derfor skriver det her) gleder meg litt til fransk i morgen. Jeg har kjøpt en flaske med grønn farris, som jo er kilden til alt godt, sammen med noen poser med nøtter og diverse tørket frukt. Da må det jo gå bra. 

(og bare så dere vet det; jeg lurte dere, jeg er ei en blå croissant (je ne suis pas un croissant bleu) )  

Skjerf

ta foto0597
















Eg har eit skjerf som gjer at eg skriv på nynorsk. Underleg.

om du setter den ene foten foran den andre så går du

ta foto0592

ta foto0598
Helt sant, jeg sverger.

heifotheihånd




ta foto0539
hei fot
ta foto0555
heihånd


Demain, je vais aller à l'école pour écrire anglais. Je vais écrire beaucoup mais on moment je ne sais pas se qu'il s'agira. No, au lieu de travailler je vais écrire français. Sacre bleu. 


OÆOI

ta foto0581


ta foto0583

ta foto0582

ta foto0581

ta foto0580


Jeg sier o, æ, o og i mens jeg tar bilde av det, fort. Hvor kult er nå ikke det, spør jeg retorisk. Jeg har også blitt litt friskere noe som gjør meg glad som en pisk. Enda litt surkling (er forresten ikke surkling et veldig bra ord? Det kommer tusen assosiasjoner i hodet mitt med en gang) og hosting og harking, men alt i alt er jeg veldig mye bedre. Nå har jeg bare masse tentamener igjen. 


Et spørsmål;  Hva assosierer du med ordet surkling? 

Snufshostnys

 

Bruddstykker av irriterende sanger kverner ofte oppe i hodet mitt, men i dag hører jeg bare den irriterende lyden av min egen forkjølelse;

snufs

host

nysnysnys

hosthosthostharkhosthosthosthark

snufssnytsnyteneneseborsnytandrenesebor

snufsnysnyssnufs

host

hosthost

ta foto0489grnne

 

ta foto0489grnn

Jeg var jo nettopp syk jo! Som en følge av min forkjølelse ser jeg på Norge Rundt. Jeg har en Norge Rundt rumpetaske og et Norge Rundt krus fordi at jeg som 4 åring var med på Norge Rundt; jeg danset tango. Jeg har sagt Norge Rundt 4 ganger i løpet av to setninger (nå faktisk fem)

 


Forrige mandag var egentlig en veldig fin dag

Jeg mimrer tilbake til for en uke siden, da været var flott og alt var koselig. Ikke bare hadde jeg en veldig flott frokost forrige mandag, men Miriam hadde også bursdag, og vi satt oss alle sammen ned på verftet og spiste kaker, muffins, melon og ananas til vi sprakk.
ta foto0448
Gratulerer med dagen til Miriam og hei til random mann i bakgrunnen
ta foto0445
Verftet er fint. 
ta foto0451
Sunniva i sitt vakre skjørt
ta foto0450
Verden sees best på skrå (eller eventuelt Eira eier ikke tekniske finesser og snur ikke bildene sine den latsabben)

frokost en tidlig mandag i forrige uke

ta foto0442ta foto0443
Forrige mandag var det herlig vær i Bergen, og siden både jeg og Sunniva begynte sent på skolen, satt vi på baktrappen hennes (se utsikt) og drakk te og spiste frokost. Dette har visst blitt en værblogg. Jeg snakker jo bare om fint kontra dårlig vær. Nå er det dårlig vær.  Drit. 



Den gang det var kaldt.

n6092413794150644409

n6092413794150695844

n6092413794150819581

n6092413794150934544
Rebeller i botanisk hage
n6092413794150965629

n6092413794151017482



Sommeren har kommet, og da er det jo, unaturlig nok klart for at jeg lager en post om en dag hvor det var fint men helt ufattelig kaldt. En gang i mars? 



Vet dere hva?

Det er sol i Bergen. Og varmt. 

Jeg har gått i sandaler og kjole i to dager. 


Og sittet på verftet og i nordnesparken og grillet og hatt det herlig. 


Jeg har forresten en morsom grillhistorie fra i går. Meg og Ida og Hilde kom godtroene til Nordnesparken med en engangsgrill og trodde at vi skulle møte andre venner. De andre vennene hadde gått, men vi tenkte nå at vi kunne klare å fikse grillen selv. Problemet var vel bare det at selv om vi selvfølgelig har vært i nærheten av en engangsgrill før, så har vi alltid stått i bakgrunnen mens noen andre fikset det meste. 
Og noen sier at det ikke går an å gjøre feil med en engangsgrill. De har aldri prøvd å tenne en engangsgrill i en bakke. Takk til våre grillnaboer som lånte oss lighter og en ølflaske som kunne støtte grillen i bakken. Det tok oss 20 minutter og tre gafler å fikse på alt. 
Herregud. 
Det er lenge siden jeg har følt meg så inkompentent. Vel, vel. Koselig var det.

Hei, Simen.

Liker du den nye bloggen min nå da?n87774507312821331656
Ojsann! 

Vi løp ned nygårdsgata som vi var i ville vesten

img3385
Bilde fra I sommer

Gleder meg til og igjen sitte utenfor på trappen på kaffekompaniet med en iscortado i hånden sammen med noen gode venner og med store solbriller, skjørt og sandaler. Himmelen i Bergen er blåere enn noen annen himmel. Selv om vi alle egentlig har samme himmel. Hm. 

Hei.

pictures 337
Rart med ny blogg, men mest av alt forfriskende.
Ha det gamlebloggen hei nyebloggen. 
Jeg heter Eira.