eira

mai
hva skjedde i mai, egentlig?


Jeg får denne kjolen i posten fra Mariell som jeg bodde i denne sommeren, jeg tror jeg har det hyggelig fordi at sommeren holder på å komme, jeg husker at jeg tok meg god tid til å ta vare på de små øyeblikkene hvor jeg sitter på trappen og drikker kaffe, sitter på verandaen og leser bok.



juni

Jeg drar til Stavanger med Line, Ole-Morten og Caba!


jeg tror at jeg lo av de to neste bildene sammenhengende i to timer mens jeg var i Stavanger.











jeg er også masse med Júlia, som nå er i Brasil, og det er så rart hvordan man alltid blir bedre kjent rett før den andre drar vekk.
















juli

Jeg drar, nokså spontant, til Slottsfjellfestivalen.



Jeg møter Thomas Dybdahl helt tilfeldig og kommer frem med mitt rollei prego 90 og vi hilser og jeg sier hei, eira når jeg tar ham i hånden, og han sier hei, thomas, og jeg vet vel det, men det er hyggelig at han sier det. Han ler litt av kameraet jeg gir til hun andre som også hadde kommet bort rett før meg og kommer med en eller annen kommentar om at det ikke akkurat så helt nymotens ut.


Jeg ser The Weasel Word spille, og blir kjent med Jenny noe som er en veldig fin ting, for hallo verden er så full av fine folk og Jenny er virkelig en av dem.



Jeg ser Håkan Hellstrøm for første gang og når jeg skriker ut om du vil ha meg så kan du få meg så lett sammen med så mange andre, sammen med Håkan, sammen med de gale svenskene ved siden av oss som kunne absolutt alt av tekster og slengte opp t-skjorter, så kjente jeg den der følelsen man av og til får, en følelse av et øyeblikk som man bare vil holde fast i, ta med seg og henge opp på veggen.











Den siste dagen begynner det å regne, regne som aldri før, og jeg har på meg gummistøvler, joda, men det er så mye gjørme overalt og jeg har gjørme opp etter hele strømpebuksen fordi jeg har danset, danset masse og gitt litt faen i at jeg danser i søledammer.






august
Jeg blir atten år hallo hallo og feirer med kake og minibesøk




og kafébesøk.




også drar jeg på øya og herregud så fint det er.





tar en svipptur innom parkteateret og oslo jazz festival og Mathias Eick Quartet og blir forelsket atter en gang når jeg hører The Door live.


Blir sjarmert av småfulle Zach Gordon i Beirut som drikker whisky på scenen og begynner nesten å gråte når han spiller postcards from italy.


Ser Dirty Projectors og blir ufattelig imponert over vokalprestasjonene på Remade Horizon. Høres akkurat ut slik som på plate!


Sitter i parker og blir kjent med fantastiske folk og blir litt gal nå når jeg ser tilbake på det for det er vinter, vinter, vinter her nå og kan ikke våren bare komme?



SER GRIZZLY BEAR

januar

Jeg innleder året med å gå ut i fjellveien og se på fyrverkeriet med fine folk. Når jeg tenker over året som kommer, tenker jeg, håper jeg, at det kommer til å bli fint (det ble det)




Blir kjent med Ole-Morten, på kafé (sakrestiet) akkurat her og han tar bilde av meg mens jeg tegner. Det er enda ferie, jeg går enda i andre klasse, og det gjør jeg ikke nå lenger og takk gud for det.



februar
jeg spiller ukulele, spiller the smiths, spiller enkle sanger for meg selv men er vel må jeg si flinkere i dag enn det jeg var da.


og drar på kafé og tar bilder med mitt rollei prego 90. Det er vel to ganske så konstante faktorer i mitt liv.


mars

jeg drar til København på ordentlig for første gang. Jeg drar med Line og det er noe deilig med det at man kan bestemme
seg for å dra et sted i januar også bare komme seg avgårde i mars. Det er alltid så fantastisk å ha noe å se fram til.




dette er laundromat kafé. vi spiste pannekaker og de fargesorterte bøkene sine og hadde vaskemaskiner




København er uansett fantastisk og er et sted jeg har bestemt meg (i hvert fall nesten hundre prosent) for å dra tilbake igjen til på folkehøyskole. Det tror jeg kan bli fint (men det er nå senere på året jeg bestemmer meg for dét)

april

jeg sitter i botanisk hage sammen med Line (hun tar bildet) og vi kjenner på våren. Jeg har fått ny jakke som jeg bor i og drikker litt for dyr iste kjøpt på deli de luca.


jeg drar til sandane, til mariell og feirer bursdagen hennes. Dagen etterpå har vi frokost ute og det er den fineste frokosten noensinne. virkelig.





og jeg er tilbake i Bergen og er på loppemarked, det er plutselig litt vår og her er vi hallo.


og det var første del av totusenogni, første av tre og jeg må si at totusenogni har vært et fint år.

Det blir jul, og øyeblikkelig begynner jeg å tegne, noe jeg ikke har gjort på svært så lenge. Det blir jul, og jeg lager chilitrøfler og pepperkaker. Det blir jul, og jeg tar bilder, leverer filmen på japan photo og så må jeg vente på den helt til en melding kommer inn på telefonen min om at den er kommet tilbake fra Tyskland og er klar til og hentes. Det blir jul, og jeg tenker på mulighetene som har vært i dette året, og mulighetene som kommer i neste. Det blir jul, og jeg tenker at jeg gleder meg til den dagen jeg får meg et digitalt kamera som er bedre enn det jeg har på min tre år gamle mobiltelefon. Det blir jul, og jeg sitter alene på rommet mitt og det er litt kaldere her enn nede i stuen men jeg har tatt på ovnen, så det burde bli varmere snart.

Det er noe med å være i en kjole som er over dobbelt så gammel som deg. Kanskje lurer du på hva som har foregått i den tidligere, hvordan en dame har gått rundt i denne kjolen på en tid da slike kjoler var å finne overalt. Kanskje akkurat som jeg for en halvtime siden satt og leste i en bok av Tomas Espedal, satt det en dame, en jente, for 40 år siden og leste i en annen bok, i en annen tid, men med samme kjole. Dét er en fin tanke, det.

En deilig måte å tilbringe en lørdagskveld på, er å samle sammen en hel del venner som du har kjent i mange, mange år, og med god mat og rett og slett god stemning. Ida hadde laget oksegryte med rødvinssaus, charlottløk, sopp, og alskens godt, og det var virkelig fantastisk deilig bare å kunne slappe av en kveld sammen med folk som du har kjent lenge, men som du kanskje ikke tilbringer så mye tid sammen med.

Og jeg kan virkelig si at det har vært bursdager i fleng siden jeg kom hjem fra Øya og begynte igjen på skolen. Bildene over er fra min egen bursdag, en superhappy Harry Potter-bursdagsfest som inneholdt flere fine øyeblikk. Det å ha en undulat rundt halsen gjør noe med en, det kan jeg i hvert fall konfirmere. Det faktum at jeg omtrent blakker meg selv ut ved innkjøp av fine bursdagspresanger, får vi heller se litt bort i fra.

Det er underlig hvor fort tiden går; plutselig er jeg inne i den første ferien i tredje klasse. Plage meg gjør det ikke, dog føles det rart at jeg for hver dag som går, nærmer meg slutten på videregående skole. Spennende!

tatt med rollei prego 90 i botanisk hage i Bergen.

Også er jeg rett tilbake igjen i skolehverdagen, tilbake i livet med lekser, busskort og stipend, samt tilbake med å være med som oftest veldig herlige klassekamerater fem dager i uken. Jeg har fire filmer på vent, snart skal hva jeg gjorde i sommer fremkalles (det var forresten en sommer med mye fint. øyafinhet slottsfjellfinhet boklesingfinhet væremedfinefolkfinehet. Nå er det rett tilbake, rett inn i skriveøkter og didaktiske relasjonsmodeller. Samtidig holder jeg på med spennende prosjekt som jeg gleder meg til å jobbe med og møter stadig nye fine folk.

I april var jeg på Sandane og var i en finfin bursdag til Mariell og den neste morgenen stod vi alle tidlig opp og satte oss i bakhagen og spiste frokost. Og ja, det var så fint som det nå ser ut som.

Også er jeg da atten år, atten år åttende i åttende og med fine mennesker rundt meg og med fine bursdagkaffer og fine bursdagsbøker og bursdagssko og bursdagshilsner. I går natt fikk jeg bursdagssang og bursdagsmuffins med bursdagslys, og etter bursdagslunsj blir det bursdagssushi etterfulgt av en annen bursdagsfest.

Put me in your suitcase, let me help you pack
'cause you're never coming back, no you're never coming back

Cook me in your breakfast and put me on your plate
'cause you know I taste great, yeah you know I taste great

At the hop it's greaseball heaven
With candypants and archie too

Light me with your candle and watch the flames grow high
No it doesn't hurt to try, it doesn't hurt to try

Well I won't stop all of my pretending that you'll come home
You'll be coming home, someday soon

Put me in your blue skies or put me in your gray
There's gotta be someway, there's gotta be someway

Put me in your tongue tie, make it hard to say
That you ain't gonna stay, that you ain't gonna stay


Wrap me in your marrow, stuff me in your bones
sing a mending moan, a song to bring you home

Line, Caba, Ole-Morten og Eira dro til Stavanger en dag i juni. Med meg hadde jeg mitt sx-70 polaroidkamera, mens Ole hadde med seg 600 film. Dette gjør at alt av bilder blir overeksponert. Her er et par av bildene.





Vi fant denne skikkelig svære hunden i en park, også spurte vi eieren om vi kunne ta et bilde av den, og han sa at det gikk helt fint så lenge vi ikke tok bilde av ham. Nåja, så prøvde vi å ta bilde av hunden, men det var så sykt vanskelig, for enten løp den inn i skyggen, eller så romsterte den rundtom eller hadde bakdelen til kameraet. Men til slutt kom den altså løpende mot kameraet, og Ole-Morten fikk tatt et bilde. Da vi et par minutter seinere så en gal spøkelseshund med bare hode og bein som kan fly, lo vi så mye at vi nesten ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.

Rett etterpå ville Ole så gjerne ta bilde av en svane



her er en overeksponert Line med et sjal viftende i bakgrunnen

og her er familien til Line.







Caba på hjemturen i kjent positur


og her var jeg på toppen av båten og du kan tro at det blåste. oj, som det blåste og det ser en kanskje fordi at jeg ikke klarer å la mine egne øyne være åpne og at jeg må holde meg fast og at håret mitt står rett bakover.

Fin tur.

Herregud, disse skoene er noe av det vakreste jeg har hatt på mine føtter. Virkelig.

En dag for litt siden spiste jeg middag på terrassen. Delig middag for meg selv, sammen med solbriller og bok.


også dro jeg til en park, og satt der fordi at Caba hadde bursdagsfeiring og hun feiret for fullt.

En tale holdt hun til og med, og alt var så fint og grønt, og kameraet likte ikke å fokusere på henne når hun holdt tale. Pyttsann, sa Eira og tok et bilde til.

Også var det blitt kveld i huset, og jeg var kald, så jeg lagde meg en chai-latte med masser av kanel, og så på letterman show og riktig koste meg.