søndag




har lest flere steder, som jernbanespor og livet er et annet sted, hvor både rune og john t har skrevet (prøvd å skrive) et innlegg hver dag nå i desember. en begynnelse, en utfordring, og først tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme, men det var allerede sjette desember og nå er det tolvte, tolvte desember og tiden går så fort, for fort, akkurat fort nok. om én måned på denne tiden her nå så drar jeg til københavn med to kolli sjekket inn; alle bøkene mine i håndbagasjen.

 

og nå, nå er det søndagsmiddag alene på café opera. når jeg kommer inn begynner stereoanlegget å spille nick drake; jeg er klar for arbeid, klar for å få litt mer ut av dagen, klar for å jobbe med eksamensoppgavene som torsdag, fredag skal leveres inn. endelig er jeg våken igjen.


lansering av LUN # 2



dette er en av forsidene til lun # 2 som kommer ut neste torsdag. jeg skrev her på bloggen da første nummer kom ut og nå er vi endelig klar med oppfølgeren, det vanskelige andrenummeret osv. nå vet jeg ikke helt hvor mange som er her, leser her lenger, da jeg er mildt sagt er inkonsekvent i hvor hyppig jeg skriver her, men jeg tenkte jeg skulle si at lun # 2 kommer, og at du som leser er hjertelig velkommen til å komme på lanseringsfesten som finner sted neste torsdag, den 16. desember, på kafé knøderen i bergen.

 

esker fulle av LUN # 2 åpnes altså torsdag 16. desember på kafé knøderen og inneholder blant annet: tekstbidrag fra rune hjemås, victoria durnak, miriam myrstad, åsne hagen. det er også intervju med owen pallett og the radio dept, foto av anders helgerud, illustrasjon av aksel kielland, en side med spørsmål svart på av forskjellige og kanskje litt til. ett lun koster 40 kroner, det vil også bli solgt LUN # 1 der. om du ikke kan komme/bor i en annen by kan du også forhåndsbestille LUN # 2 på lunfanzine@gmail.com og få ett i posten. lun vil, med en gang det kommer seg ut av trykkeriet og over fjellet, selges på de samme utsalgsstedene som det tidligere har hatt. en facebook-event finnes her


06.des.2010



 

en stund leste jeg

i bok på gaten mens jeg gikk

så ikke annet enn

setninger å bite seg fast i

folk å lære seg å kjenne

bare på papiret

 

en kveld skrev jeg:

jeg er nitten år

og holder armen min i din

om du ber meg om det.

tror det enda er sant

men kan aldri være helt sikker.

 

 


møt meg, møt meg, møt meg

 

Bøker, altså. Det å finne en ny forfatter, finne nye ord å fortape seg i, nye setninger som du skriver ned i bøkene dine og sluker i deg. Du vet du har funnet en ny en, en ny viktig en, når du skriver ned setning etter setning fordi du bare må komme enda litt nærmere. Og Nils-Øivind Haagensen er en av dem. En av de der gode, en av de med bøker som du bare vil være i for alltid. Nils-Øivind Haagensen skriver: møt meg, møt meg, møt meg, og du leser og leser og kjenner deg igjen i den inderligheten som han klarer å skrive om. Nils-Øivind Haagensens kjæreste slår opp med ham, og han drar alene på interrail i en måned. Drar med tog fra by til by, og sitter mest av alt alene på utekafeer, alene på hotellrommet, ser på film på datamaskinen og tenker på jenta som ikke lenger er jenta hans.







Les den, les den, les den.


fire måneder

myspace graphic is done on Gickr.com

fire måneder er gått:

Jeg har seks filmruller som bare venter på å bli fremkalt. Jeg streker opp mine øyne svart, og skriver ned lilla. Jeg rakk opp hånden og sa: ja, jeg kan lese, gikk opp på scenen, sa navnet mitt og leste opp en tekst (kom på tredje plass). Jeg begynner på universitetet og får meg et par nye sko maria kaller studentskoene. Jeg jobber og jobber med filmfestival (ung film) og leverer oppgave dagen etter festivalslutt, klokken seks om morgenen (ellers er jeg også oppe til klokken seks om morgenen andre dager, men dét er en annen sak). Jeg bruker sommeren på å kjøpe uanstendig mange bøker, bruker uanstendig mye tid på 50 cents twitter og lager nye spotifylister som minner meg om øya.

 

Det går en sommer; jeg er i Berlin, jeg er i Tønsberg. Jeg kjenner meg på en måte friere, men tar likevel på meg like mye arbeid som jeg pleier å gjøre. Jeg mister en biblioteksbok for første gang i mitt liv og gruer meg til å måtte fortelle det til bibliotekaren. Jeg jobber med LUN # 2, som blir så fint og bra og fantaserer om å dra til oslo (som jeg egentlig bare liker bedre og bedre) Jeg begynner å blogge her igjen, jeg hoster så jeg våkner om natten, jeg prøver å bry meg om andreutkastet som skal inn i morgen tidlig, men for øyeblikket går det ikke. Jeg tror jeg er tilbake.

 

 


Jeg trenger deg så mye nærmere

Her er det lenge siden jeg har vært, gitt. Jeg kommer rolig tilbake, og begynner med å vise deg en av de fineste scenene i en av de fineste seriene som noensinne har blitt produsert; Six Feet Under. Det er en stund siden jeg hadde lange Six Feet Under-maraton med meg selv; siden jeg så de siste fem minuttene av siste episode i femte sesong (som enda, for meg, er det største tv-øyeblikket noensinne), og her om dagen forstod jeg at jeg snart måtte se alt sammen igjen.







































 


om det å være mange steder på én gang

Jeg skriver fire forskjellige blogginnlegg på fire forskjellige blogger, jeg leser signaler 2007 og det radioaktige og den ene gule boken og har ti bøker til på vent. Og jeg er mange steder på én gang, lager nye lister på spotify, går på konserter som gjør meg varm (jaga jazzist for eksempel) og jobber frivillig, setter på dagspassarmbånd og selger matbonger. Og jeg er mange steder på én gang, der borte med diktene og der med skrivebøkene som det bare blir flere av, og der med kameraene og kanskje etter hvert, om været blir bedre, på trappen med en kopp kaffe ved siden av meg og en nylånt bok i hånden.





på biblioteket





Det er virkelig noe helt eget ved å være på biblioteket. Jeg fortaper meg i bøkene som omringer meg, i bøkene jeg har lest, bøkene som venter på å bli lest, bøkene som aldri vil bli lest (i hvert fall ikke av meg) og i bøkene som ikke hadde trengt å bli lest. Det å gå rundt, finne ut hvilke bøker du skal få bli  med deg opp i den lilla fjällräven-sekken din og forhåpentligvis bli lest en gang i løpet av den måneden (eller gjerne litt lenger, kjenner jeg meg selv rett) de skal tilbringe på rommet mitt. Og kanskje denne ene boken, la oss si at det er en av nils-øivind haagensen siden det er han jeg har lest to bøker av på rappen, blir tatt ut av sekken, og følger meg videre i et bærenett. Er ikke det en fin tanke? Altså, det er jo en ganske selvfølgelig; konseptet bibliotek er ikke akkurat en revolusjonerende, men det er et eller annet utrolig befriende deilig med det at vi alle kan ha tilgang til alle disse bøkene. Alt alle som går på biblioteket deler sammen, og for eksempel at når noen låner Mnem på biblioteket 24. januar 2010, så vil de finne et polaroidbilde inni der. At jeg når jeg leser en bok kan finne en kommentar til akkurat det ene diktet som han som leste boken før meg likte så godt, eller kanskje at en blå penn før meg har rettet en skrivefeil. Det er nok til å gjøre meg glad, i hvert fall.

noe som ventet på trappen

da jeg kom hjem her om dagen, så ventet det noe på trappen.




og det var et brev fra maria som hun hadde laget klokken 23.54 kvelden før og det er så fint når hun legger ting på trappen min slik som det for det gjør liksom alt bra.

LUN # 1

I juni så spurte jeg min venn, Ole-Morten: "du, skal vi ikke bare lage en fanzine?" og han svarte at jo, det kunne vi gjerne gjøre. Hva skulle så være med i denne fanzinen (som nå egentlig har blitt mer et blad, magasin) måtte vi jo videre spørre oss selv om, og et naturlig svar ble: alt det som vi liker.

Vi spurte Simon Stranger, Linn Strømsborg, Fredrik Høstaker om de ville skrive en tekst til et bilde. De sa ja. 

Vi spurte Audun Mortensen om han ville skrive et eller annet biblioteksrelatert, han sa ja.

Vi spurte om vi kunne få intervjue the antlers, og plutselig fikk vi det til også.

Vi spurte Kamilla, som flyttet til Berlin om hun ville skrive litt derfra.

Vi satt en dag på biblioteket og skrev ned hva som skjedde rundt oss.

Vi spurte en hel del venner om hva som de hadde i notatbøkene deres, og de viste oss det.

og slik ble LUN # 1 til og det koster 40 kroner og vet du, det er bare å si ifra om du ønsker at vi skal sende en kopi til deg.
 








her er bloggen til LUN

vår nå

Så er jeg endelig tilbake her; aktiv forhåpentligvis. Kanskje ligger mitt fravær i at jeg har så mange andre steder å være, så mange andre steder å skrive, synse, tenke, ja. Det har vært snø i Bergen så lenge nå at det å se asfalt, brostein, blir enormt befriende. Det har vært snø så lenge i Bergen nå at jeg lurer meg selv til en vårfølelse ved å se opp på den blå himmelen, kjenne solen som varmer, ta av meg alpeluen og legge den i vesken. Hører på Joanna Newsom sine nye album mens jeg går rundt i byen fra det ene prosjektet til det andre, fra fanziner til magasiner, festivaler og forestillinger.

Det er bare tre måneder igjen av videregående for min del nå. Kanskje er det ikke som lurest å engasjere seg i titusen prosjekter som ikke har så mye med skole å gjøre, men så er det (klisjéfylt nok) prosjekter som har mye med livet å gjøre, og da går det greit, sier jeg til meg selv.
 






mai juni juli august

mai
hva skjedde i mai, egentlig?


Jeg får denne kjolen i posten fra Mariell som jeg bodde i denne sommeren, jeg tror jeg har det hyggelig fordi at sommeren holder på å komme, jeg husker at jeg tok meg god tid til å ta vare på de små øyeblikkene hvor jeg sitter på trappen og drikker kaffe, sitter på verandaen og leser bok.



juni

Jeg drar til Stavanger med Line, Ole-Morten og Caba!


jeg tror at jeg lo av de to neste bildene sammenhengende i to timer mens jeg var i Stavanger.











jeg er også masse med Júlia, som nå er i Brasil, og det er så rart hvordan man alltid blir bedre kjent rett før den andre drar vekk.
















juli

Jeg drar, nokså spontant, til Slottsfjellfestivalen.



Jeg møter Thomas Dybdahl helt tilfeldig og kommer frem med mitt rollei prego 90 og vi hilser og jeg sier hei, eira når jeg tar ham i hånden, og han sier hei, thomas, og jeg vet vel det, men det er hyggelig at han sier det. Han ler litt av kameraet jeg gir til hun andre som også hadde kommet bort rett før meg og kommer med en eller annen kommentar om at det ikke akkurat så helt nymotens ut.


Jeg ser The Weasel Word spille, og blir kjent med Jenny noe som er en veldig fin ting, for hallo verden er så full av fine folk og Jenny er virkelig en av dem.



Jeg ser Håkan Hellstrøm for første gang og når jeg skriker ut om du vil ha meg så kan du få meg så lett sammen med så mange andre, sammen med Håkan, sammen med de gale svenskene ved siden av oss som kunne absolutt alt av tekster og slengte opp t-skjorter, så kjente jeg den der følelsen man av og til får, en følelse av et øyeblikk som man bare vil holde fast i, ta med seg og henge opp på veggen.











Den siste dagen begynner det å regne, regne som aldri før, og jeg har på meg gummistøvler, joda, men det er så mye gjørme overalt og jeg har gjørme opp etter hele strømpebuksen fordi jeg har danset, danset masse og gitt litt faen i at jeg danser i søledammer.




Slottsfjell

august
Jeg blir atten år hallo hallo og feirer med kake og minibesøk




og kafébesøk.




også drar jeg på øya og herregud så fint det er.
Øya




tar en svipptur innom parkteateret og oslo jazz festival og Mathias Eick Quartet og blir forelsket atter en gang når jeg hører The Door live.


Blir sjarmert av småfulle Zach Gordon i Beirut som drikker whisky på scenen og begynner nesten å gråte når han spiller postcards from italy.


Ser Dirty Projectors og blir ufattelig imponert over vokalprestasjonene på Remade Horizon. Høres akkurat ut slik som på plate!


Sitter i parker og blir kjent med fantastiske folk og blir litt gal nå når jeg ser tilbake på det for det er vinter, vinter, vinter her nå og kan ikke våren bare komme?



SER GRIZZLY BEAR










januar til april totusenogni

januar

Jeg innleder året med å gå ut i fjellveien og se på fyrverkeriet med fine folk. Når jeg tenker over året som kommer, tenker jeg, håper jeg, at det kommer til å bli fint (det ble det)




Blir kjent med Ole-Morten, på kafé (sakrestiet) akkurat her og han tar bilde av meg mens jeg tegner. Det er enda ferie, jeg går enda i andre klasse, og det gjør jeg ikke nå lenger og takk gud for det.



februar
jeg spiller ukulele, spiller the smiths, spiller enkle sanger for meg selv men er vel må jeg si flinkere i dag enn det jeg var da.


og drar på kafé og tar bilder med mitt rollei prego 90. Det er vel to ganske så konstante faktorer i mitt liv.


mars

jeg drar til København på ordentlig for første gang. Jeg drar med Line og det er noe deilig med det at man kan bestemme
seg for å dra et sted i januar også bare komme seg avgårde i mars. Det er alltid så fantastisk å ha noe å se fram til.




dette er laundromat kafé. vi spiste pannekaker og de fargesorterte bøkene sine og hadde vaskemaskiner




København er uansett fantastisk og er et sted jeg har bestemt meg (i hvert fall nesten hundre prosent) for å dra tilbake igjen til på folkehøyskole. Det tror jeg kan bli fint (men det er nå senere på året jeg bestemmer meg for dét)

april

jeg sitter i botanisk hage sammen med Line (hun tar bildet) og vi kjenner på våren. Jeg har fått ny jakke som jeg bor i og drikker litt for dyr iste kjøpt på deli de luca.


jeg drar til sandane, til mariell og feirer bursdagen hennes. Dagen etterpå har vi frokost ute og det er den fineste frokosten noensinne. virkelig.





og jeg er tilbake i Bergen og er på loppemarked, det er plutselig litt vår og her er vi hallo.


og det var første del av totusenogni, første av tre og jeg må si at totusenogni har vært et fint år.

Det blir jul

Det blir jul, og øyeblikkelig begynner jeg å tegne, noe jeg ikke har gjort på svært så lenge. Det blir jul, og jeg lager chilitrøfler og pepperkaker. Det blir jul, og jeg tar bilder, leverer filmen på japan photo og så må jeg vente på den helt til en melding kommer inn på telefonen min om at den er kommet tilbake fra Tyskland og er klar til og hentes. Det blir jul, og jeg tenker på mulighetene som har vært i dette året, og mulighetene som kommer i neste. Det blir jul, og jeg tenker at jeg gleder meg til den dagen jeg får meg et digitalt kamera som er bedre enn det jeg har på min tre år gamle mobiltelefon. Det blir jul, og jeg sitter alene på rommet mitt og det er litt kaldere her enn nede i stuen men jeg har tatt på ovnen, så det burde bli varmere snart.






Et år siden, nesten.

img081

img094

img101

Det er noe underlig med å fremkalle en film et år etter at du stilte inn innstillingene, fokuserte, og trykket på utløseren. Plutselig så er øyeblikkene der som du nesten hadde glemt og nå kan de henges opp på vegger i et nyryddet, julepyntet rom mens du hører på The Mountain Goats og tenker på alt du må gjøre. 

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Eira

Fra: Bergen

Kjønn: Jente

Født: 1991

Mer...